Hvilke symptomer predikerer storkarokklusjon, og hvilke skåringsverktøy har best sensitivitet og spesifisitet for å detektere storkarokklusjon? En kvalitetssikringsstudie
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/37210Dato
2023-05-31Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Arnesen, VildeSammendrag
Formål - Kartlegge hvilke symptomer som best predikerer storkarokklusjon, samt hvilke skåringsverktøy som har best sensitivitet og spesifisitet med tanke på å detektere storkarokklusjon.
Metode - Dette er en kvalitetssikringsstudie som tar utgangspunkt i en studiepopulasjon som deles inn i to grupper avhengig av om det ble påvist storkarsokklusjon eller ikke. Oppgaven er basert på lokalt registrerte data i Norsk Hjerneslagsregister, samt UNNs journaler i DIPS og inkluderte alle pasienter innlagt ved UNN, Tromsø med diagnosekode I61, I63 og I64 i perioden 2019-2021. Alle pasienter >18 år innlagt ved UNN <24 timer etter symptomdebut med påvist hjerneslag ble inkludert i studien.
Resultat - Totalt ble 785 pasienter inkludert i studien, hvorav 161 fikk påvist storkarokklusjon. Facialisparese, armparese, beinparese, afasi og dysartri var symptomene med høyest sensitivitet, for storkarokklusjon hhv. 86,1%, 84,3%, 78,6%, 71,1% og 69,5%. Skåringsverktøyene «Trygg akuttmedisin», NIHSS og G-FAST hadde høyest sensitivitet, hhv. 85,9%, 83,0% og 80,1%. CG-FAST og RACE har høyest spesifisitet, hhv. 87,8% og 85,3%. RACE har høyest positiv prediktiv verdi, 57,5%.
Konklusjon - Vi fant at facialisparese, svakhet i arm eller bein, afasi og dysartri er symptomene som best predikerte storkarsokklusjon. UNNs egen «trygg akuttmedisin» og NIHSS var de skåringsverktøyene med høyest sensitivitet, mens CG-FAST og RACE hadde høyest spesifisitet blant pasienter med diagnosen iskemisk hjerneslag.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Mastergradsoppgaver Helsefak [1335]
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: