Hvilke symptomer predikerer storkarokklusjon, og hvilke skåringsverktøy har best sensitivitet og spesifisitet for å detektere storkarokklusjon? En kvalitetssikringsstudie
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/37210Dato
2023-05-31Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Arnesen, VildeSammendrag
Formål - Kartlegge hvilke symptomer som best predikerer storkarokklusjon, samt hvilke skåringsverktøy som har best sensitivitet og spesifisitet med tanke på å detektere storkarokklusjon.
Metode - Dette er en kvalitetssikringsstudie som tar utgangspunkt i en studiepopulasjon som deles inn i to grupper avhengig av om det ble påvist storkarsokklusjon eller ikke. Oppgaven er basert på lokalt registrerte data i Norsk Hjerneslagsregister, samt UNNs journaler i DIPS og inkluderte alle pasienter innlagt ved UNN, Tromsø med diagnosekode I61, I63 og I64 i perioden 2019-2021. Alle pasienter >18 år innlagt ved UNN <24 timer etter symptomdebut med påvist hjerneslag ble inkludert i studien.
Resultat - Totalt ble 785 pasienter inkludert i studien, hvorav 161 fikk påvist storkarokklusjon. Facialisparese, armparese, beinparese, afasi og dysartri var symptomene med høyest sensitivitet, for storkarokklusjon hhv. 86,1%, 84,3%, 78,6%, 71,1% og 69,5%. Skåringsverktøyene «Trygg akuttmedisin», NIHSS og G-FAST hadde høyest sensitivitet, hhv. 85,9%, 83,0% og 80,1%. CG-FAST og RACE har høyest spesifisitet, hhv. 87,8% og 85,3%. RACE har høyest positiv prediktiv verdi, 57,5%.
Konklusjon - Vi fant at facialisparese, svakhet i arm eller bein, afasi og dysartri er symptomene som best predikerte storkarsokklusjon. UNNs egen «trygg akuttmedisin» og NIHSS var de skåringsverktøyene med høyest sensitivitet, mens CG-FAST og RACE hadde høyest spesifisitet blant pasienter med diagnosen iskemisk hjerneslag.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: