From Rhetoric to Professional Practice: Uncovering and transforming the implicit logics underpinning physiotherapy as part of rehabilitation. RehabLos. An action research study

Abstract

Idealer om integrerte og person-sentrerte rehabiliteringstjenester har i stor grad forblitt retorikk, omfavnet i teorien, men vanskelig å sette ut i praksis. Gjennom å utforske fysioterapi for personer med ervervet hjerneskade, søker denne studien å forstå hvordan vi kan oppnå endring. Dette prosjektet kombinerer aksjonsforskning med tjenestedesign. Vi genererte data gjennom en serie interaktive workshops, der fysioterapeuter, personer med ervervet hjerneskade, pårørende og interessenter fra ulike rehabiliteringsmiljøer deltok i fokusgruppediskusjoner. Resultatene indikerer at fysioterapipraksis påvirkes av multiple logikker som begrenser den innovative praksisen som er nødvendig for å omsette idealer til handling. Studien kobler oppnåelsen av personsentrerte mål til en langsiktig, og samarbeidsdrevet tilnærming, og fremhever hvordan ambisjoner om samfunnsintegrasjon krever både individuelle og samfunnsmessige tilnærminger. Resultatene understreker videre viktigheten av å fremme co-refleksivitet og organisatorisk fleksibilitet, samt å etablere samarbeidsplattformer som krysser profesjonelle og organisatoriske grenser. Ved å syntetisere og teoretisere resultatene for de tre artiklene, presenteres innovasjon av praksis som noe som kan oppstå i skjæringspunktet mellom 1) subjektivt handlingsrom, 2) co-refleksivitet og 3) organisatorisk fleksibilitet. Endring i praksis forstås som knyttet til overganger i de multiple implisitte logikker som underbygger praksis, der fysioterapeuter som bakke-byråkrater får frihet til å gi innhold til politiske og samfunnsmessige ambisjoner i sin daglige praksis. Følgelig samsvarer resultatene med perspektiver innen medarbeiderdrevet innovasjon og tillitsbaserte reformer, men kompletterer disse perspektivene ved å utforske profesjonell kunnskapsutvikling basert på både praktisk kunnskap og kulturelle og normative elementer.

Ideals of integrated, person-centred rehabilitation services have largely remained rhetoric, embraced in theory but difficult to put into practice. Through the case of physiotherapy for people with acquired brain injury, this study seeks to explore how change can be achieved. Data were generated through a series of interactive workshops, combining action research with a service design approach. Physiotherapists, persons with acquired brain injury, next of kin, and stakeholders from diverse rehabilitation settings participated in collaborative sense-making. The results situate physiotherapy practice within multi-level logics that currently constrain the innovative practices necessary to translate the ideals of integrated and person-centred rehabilitation into action. It links the achievement of person-centred goals to a long-term, multi-stakeholder approach and highlights how ambitions of community integration require both individual and societal strategies. The results further emphasize the importance of promoting co-reflexivity and organizational flexibility, as well as establishing collaborative platforms that span professional and organizational boundaries. Synthesizing and theorizing the results from the three papers, the study suggests that an innovation of practice is achieved at the nexus of 1) subjective agency, 2) co-reflexivity, and 3) organizational flexibility. Change in practice is understood as linked to transitions in the multi-level implicit logics underpinning practice, where physiotherapists, as street-level bureaucrats, are given the leeway to imbue policy ambitions with content. Consequently, the results align with perspectives within employee-driven innovation and trust-based reforms, but further complement these perspectives by exploring professional knowledge development as based on both know-how and cultural-normative elements.