Bruk av insulinpumper med hybrid closed loop-system i forbindelse med fysisk aktivitet hos voksne med type 1 diabetes mellitus – hva er utfordringene sett fra et brukerperspektiv, og hvordan møtes disse?

Abstract

Bakgrunn: Type 1 diabetes mellitus (T1DM) er en autoimmun sykdom som fører til behov for insulintilførsel hver dag resten av livet. Insulinbehandlingen styres etter blodsukkerverdier, som svinger mye og påvirkes av mange faktorer, slik at behandlingen er kompleks. Senere år har det vært stor utvikling i behandlingsmetoder, nå er automatisert insulintilførsel gjennom insulinpumper som styres av en kontinuerlig vevsglukosemåler vanlig (også kalt kunstig pankreas eller hybrid closed loop-systemer (HCL)). Slike behandlingsmetoder har vist seg å være effektive og trygge, men fremdeles fungerer de suboptimalt ved fysisk aktivitet. Formålet med denne studien er å undersøke hva som oppleves som utfordringer i forbindelse med fysisk aktivitet hos mennesker med T1DM som bruker insulinpumpe med HCL-system, og hvordan disse utfordringene møtes.

Material og metode: Dette er en kvalitativ studie basert på semistrukturerte individuelle intervjuer av fem personer. Alle deltakerne brukte insulinpumpen Medtronic 780G. Systematisk tekstkondensering er benyttet som analysemetode.

Resultater: Hovedfunnene fra studien oppsummeres i fem hovedtemaer: Mangelfulle forutsetninger, begrensninger ved brukerutstyret, utfordringer ved å bevare glykemisk kontroll i forbindelse med fysisk aktivitet, utfordrende konsekvenser etter fysisk aktivitet og behov for manuell overstyring.

Fortolkning: Subkutan insulinbehandling styrt av subkutan vevsglukosemåling begrenses av (store) tidsforsinkelser sammenliknet med normalsituasjonen hvor insulin slippes inn i blodbanen styrt av blodsukker og inkretiner. Insulinpumpene strever fortsatt med å løse utfordringene knyttet til tidsforsinkelsene. Studien viser at det er behov økt opplæring og bedre praktiske løsninger for festeanordning for pumpe og sensor. Det er fremdeles utfordringer knyttet til monitorering av sensorglukoseverdier og til å styre basalinsulintilførsel ved aktivitet. Det bør defineres bedre strategier for inntak av karbohydrater i forbindelse med aktivitet ved bruk av HCL-systemer, for bruk av pumpa ved ulike typer aktiviteter, og for manuell overstyring. Det er behov for mer og bedre veiledende råd som fokuserer på prestasjon, ytelse og hvordan å unngå hyperglykemi ved aktivitet.