Forekomsten av positive blodkulturer i Norge fra 2004-2021: En økologisk studie

Abstract

Bakgrunn og formål: Bakteriemi er en viktig årsak til sepsis, som står for en stor andel av den sykdomsrelatert mortalitet i verden, spesielt hos de allerede utsatte pasientgruppene. Denne studien undersøker trender i insidensen av positive blodkulturer og mikrobefordelingen i Norge for perioden 2004-2021, og undersøker sammenhengen mellom insidensen av positive blodkulturer og flere kjente risikofaktorer. Material og metode: Studien er en økologisk studie basert på retrospektive data fra en rekke nasjonale helseregistre og rapporter. Det ble gjennomført deskriptive og analytiske analyser i Excel og SPSS for å estimere mikrobefordeling, insidensrater, insidensrateratioer, tidstrender i mikrobefordeling og insidens, samt korrelasjonsanalyser. Resultater: Insidensraten for positive blodkulturer økte fra 165 til 293 tilfeller per 100 000 personår fra 2004 til 2019, som var året med høyest insidens. Insidensrateratioen var 1,65 (2021 vs. 2004). Vanligste mikrober var Escherichia coli (30,0%) og Staphylococcus aureus (13,6%). De aller fleste mikrober hadde en estimert årlig stigning i insidens på < 1 per 100 000 personår, med unntak av Escherichia coli (2,4 tilfeller per 100 000 personår) og Streptococcus pneumoniae (-0,91 tilfeller per 100 000 personår). Det var en sterk signifikant positiv korrelasjon mellom den årlige insidens av positive blodkulturer og befolkning ≥ 65 år (r=0,954), bruk av immunsupprimerende behandling (r=0,932-0,955) og nye krefttilfeller (r=0,915-0,942). Noe varierende grad av korrelasjon mellom insidens av positive blodkulturer og kirurgiske inngrep (r = 0,509-0,938), og ingen signifikant korrelasjon med invasive prosedyrer. Konklusjon: Studien viste en økende trend i insidens av positive blodkulturer i Norge i tidsrommet 2004-2021 både for det totale antall positive blodkulturer og på mikrobenivå, for de faller fleste mikrober. Dette samsvarer med andre lignende skandinaviske studier. Det ble avdekket en sterk positiv korrelasjon mellom positive blodkulturer og kjente risikofaktorer, men for å undersøke mulige årsaker videre, sammenhengen til risikofaktorene og konsekvensene av den stigende insidensen av positive blodkulturer kan kliniske studier ha større nytte.