Effekter av fotoperiode- og saltindusert smoltifisering på genuttrykk og histo-morfometriske trekk i hjertet hos atlantisk laks (Salmo salar L.)

Abstract

Norsk oppdrettsfisk går gjennom mange påkjenninger i løpet av produksjonen og det stilles høye krav til god fiskehelse. En av utfordringene i dagens oppdrettsnæring er den høye dødeligheten, og forekomsten av deformiteter i hjertet på syk og død oppdrettsfisk er økende. Det kan være god hjertehelse og smoltifisering har en sammenheng. Smoltifisering er en komplekst og er sammensatt av mange ulike prosesser. I dag er det primært en fotoperiodemanipulert eller saltfôrindusert smoltifiseringsmetode som brukes. Hvis fokuset er å avle frem en fisk som skal vokse fortest mulig kan det resultere i at viktige, endokrine prosesser ikke klarer å utvikle seg godt nok med hensyn på hjertehelse. Denne studien har undersøkt om smoltifisering indusert via fotoperiodemanipulering eller saltfôrindusert manipulering påvirker hjertet eller gir endring i genuttrykk på sentrale hormoner under smoltifiseringen. Dette er basert på relativt genuttrykk av en rekke gener som forbindes med hjertevekst og hypertrofi som GR, GH, GHR og thyroideahormoner, i tillegg til histo- morfometriske observasjoner av histologisk vev. Hjertet til laks kan trolig respondere på de mest sentrale endokrine faktorene; veksthormon, kortisol og thyroideahormoner, som regulerer utviklingen. Smoltifiseringsmetoden har, slik som evaluert i denne studien, liten effekt på hjertets histo-morfometri. Histologiske mål som ble gjort var tykkelsen på kompaktlag, ventrikkelform og bulbusbredde. Mellom behandlingsgruppene var det få forskjeller å avdekke, men kompaktlag, ventrikkelform og bulbusbredde forandrer seg imidlertid signifikant i løpet av smoltifiseringen. Data indikerer at en kort fotoperiode (12L:12D) virker stimulerende på vekst av kompaktlaget. Det trengs likevel å fortsette jobben med å kartlegge hjertespesifikt uttrykk av reseptorer som er viktige for hormoner i smoltutviklingen.