Atopisk sykdom fra ungdom til voksen – påvirkning av bærerskap av gule stafylokokker?

Abstract

Prevalensen av atopisk sykdom har de siste tiårene vært økende i den generelle befolkningen. Disse sykdommene forekommer ofte i barne- og ungdomsårene, og har stor grad av multimorbiditet. Mikrobiota på hud og i slimhinner synes å være av betydning for utvikling av atopisk sykdom. Formålet med denne masteroppgaven har vært å se på endring i prevalensen og sykdomsstatus av atopisk sykdom fra ungdom til ung voksen, samt å studere påvirkningen av nesebærerskap av gule stafylokokker. Dette er en prospektiv kohortstudie (N=504) med bakgrunn i data fra Fit Futures 2 (2012-13) og Fit Futures 3 (2021). I spørreskjemaet ble MeDALL (Mechanisms of the Development of Allergy) brukt for å samle informasjon om atopisk sykdom. Videre ble deskriptive og logistiske regresjonsanalyser benyttet for å analysere data. Prevalensen av atopisk sykdom synes å være vedvarende inn i voksenlivet. Blant nesebærere av gule stafylokokker er det antydninger til både en økt prevalens som ung voksen og en økt risiko for forverring fra ungdom til ung voksen. Vi finner statistisk signifikant assosiasjon mellom nesebærerskap av gule stafylokokker som ungdom og prevalens av atopisk dermatitt som ung voksen (ujustert OR = 1,64, 95% KI: 1,00-2,67, p-verdi=0,049). Samme assosiasjon til gule stafylokokker finner vi for forverring av sykdomsstatus fra ungdom til ung voksen for atopisk dermatitt (ujustert OR = 1,70, 95% KI: 1,13-2,55), allergisk rhinitt (ujustert OR = 1,61, 95% KI: 1,04- 2,47) og multimorbiditet (ujustert OR = 2,12, 95% KI: 1,22-3,71). Denne oppgaven viser at atopisk sykdom vedvarer inn i voksenlivet, i tillegg til en klar sammenheng mellom nesebærerskap av gule stafylokokker og atopisk sykdom. Resultatene kan brukes som grunnlag for videre kartlegging av risikofaktorer for utvikling av atopisk sykdom, samt bidra til økt fokus på mikrobiota i hud og slimhinner som mulige påvirkbare faktorer for forebyggende tiltak og behandling i fremtiden.