Evidence-based bruk av antihistaminer ved allergisk rhinitt

Abstract

Denne artikkel er et studie basert på evidence-based litteratur om behandlingen av allergisk rhinitt (AR). Fokuset rettes mot bruken av antihistaminer og hvilke som ses mest kostnadseffektive. Jeg fant ut at guidelines anbefaler andregenerasjons -antihistaminer fremfor førstegenerasjons-antihistaminer. Nasale steroider ses imidlertid å være den mest effektive behandlingen ved AR. Til sammen utgjør de førstevalg av terapi der nyere antihistaminer brukes ved milde- moderate symptomer, og som tilleggsbehandling til nasale kortikosteroider når symptomene blir mer langvarige og alvorlige. Det er innført et vedtak (1. mai 2006) om foretrukne antihistaminer (cetirizin og loratadin) av statens legemiddelverk. Ordningen omfatter alle forhåndsrefunderte annengenerasjons antihistaminer på det norske markedet, nærmere bestemt prepareter med virkestoffene; cetirizin, loratadin, ebastin, feksofenadin og desloratadin. Bakgrunnen for innføringen av en foretrukket legemiddelordning (FLMO) i denne legemiddelgruppen var store prisforskjeller mellom de ulike virkestoffene. Man håpet å kunne redusere kostnadene assosiert til AR. Ordningen er oppe til revurdering hvert år. Det er fortsatt ikke funnet et svar på hva som vil være den mest kostnadseffektive løsningen for enkeltindivider så vel som for samfunnet som helhet. Problemene med å oppnå en best mulig kostnadseffektiv terapi og livskvalitet hos pasientene ligger i at det foreligger forskjeller blant legemidlene så vel som at pasienter har ulike effekter av preparatene. I tillegg forekommer ofte komorbide tilstander (viktigst astma), noe som kan gi et uklart sykdomsbilde. Dessuten varierer oppfatningen av egen sykdom og forventningene til behandlingsresultatet individuelt.