Jordmødres syn på utvidelsen av selvbestemt abort

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i hvilke synspunkter jordmødre har om den nye abortloven, med fokus på endring av grensen for selvbestemt abort. Problemstilling: Hvilket syn har jordmødre om utvidelsen av selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, og hvordan kan denne endringen eventuelt påvirke deres arbeidshverdag som jordmor? Metode: Kvalitativ metode er anvendt. Vi har gjennomført individuelle semistrukturerte intervju med ti jordmødre med geografisk spredning. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet. Resultat: Et av hovedfunnene i analysen var «Prosessen med nemndbehandling»: hvor det tydelig kom frem kontraster i synspunktene til jordmødrene. Noen så på nemnden som en støttende instans, mens andre oppfattet dem som en barriere. Det andre hovedfunnet var «Emosjonell belastning ved aborter»: jordmødrene opplevde emosjonelle utfordringer i arbeidet med abortomsorgen, og måtte balansere egne verdier med sin faglige rolle. Reservasjonsretten tas frem som en essensiell rettighet for jordmødrene, men medfører samtidig utfordringer. Konklusjon: Studien viser at jordmødre har ulike syn på den nye abortloven. Jordmødre så på abortnemnden som en støttende instans, men også som en hindring for tilgangen til abort. De opplevde det som emosjonelt utfordrende og vanskelig å støtte en kvinne som gjennomgår en senabort. Flere så på deltakelsen i abortomsorgen som givende, da de fikk mulighet til å støtte kvinnen. Reservasjonsretten ble tatt frem som viktig for å beskytte jordmødre, samtidig som den kan føre til en ubalanse i arbeidet. Nøkkelord: Jordmor, kvalitativ, selvbestemt abort, senabort, etiske dilemmaer, reservasjonsrett og abortnemnd.