Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLundgren, Ingela. M
dc.contributor.authorKristiansen, Kaja Johnsen
dc.contributor.authorFigenschou, Malin Øvergård
dc.date.accessioned2025-06-14T04:05:30Z
dc.date.available2025-06-14T04:05:30Z
dc.date.issued2025-03-17en
dc.description.abstractTittel: Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge. Hensikt: Hensikten med studien er å få økt kunnskap og større forståelse for hvordan unge kvinner opplever prevensjonsveiledning hos helsepersonell. Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinner prevensjonsveiledningen? Metode: Studien har benyttet et kvalitativt design. Det ble utført ti semistrukturerte individuelle intervjuer. Informantene var unge kvinner mellom 18-25 år. De unge kvinnene var bosatt i ulike geografiske områder i Norge, og alle brukte eller hadde tidligere brukt prevensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC). Resultat: Analysen resulterte i tre kategorier: «Delaktighet og kunnskap er en forutsetning for egne valg»: Tilpasset informasjon, medbestemmelse og tillit til helsepersonell styrket beslutningsprosessen, mens manglende faglig kunnskap kunne begrense kvinnenes mulighet til å ta informerte valg. «Standardisert veiledning og helsepersonells holdninger begrenser mulighetene»: Generelle anbefalinger basert på bestemte grupper, helsepersonells skepsis og holdninger, samt veiledning preget av tidligere erfaringer og helsepersonells egne preferanser, kunne begrense kvinnenes valgmuligheter. «Åpen dialog og tilstedeværelse skaper trygghet»: En åpen dialog og helsepersonells tilstedeværelse skapte trygghet i prevensjonsveiledningen, mens tidspress, begrenset tilgjengelighet og mangelfull eller utydelig informasjon kunne føre til usikkerhet og manglende deltakelse i beslutningsprosessen. Konklusjon: Studien viste at unge kvinner ønsket en individuelt tilpasset prevensjonsveiledning der de ble lyttet til og fikk relevant informasjon. Standardisert veiledning, tidspress og helsepersonells holdninger begrenset muligheten til å ta informerte valg. Åpen dialog og tilstedeværelse skapte trygghet, mens økt kunnskap og mer tid til samtale kunne forbedre veiledningen og gi unge kvinner et bedre grunnlag for egne valg. Nøkkelord: Jordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37291
dc.language.isoN/Aen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.subject.courseIDJMO-3008
dc.subjectJordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning.en_US
dc.titleUnge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norgeen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)