dc.contributor.advisor | Lundgren, Ingela. M | |
dc.contributor.author | Kristiansen, Kaja Johnsen | |
dc.contributor.author | Figenschou, Malin Øvergård | |
dc.date.accessioned | 2025-06-14T04:05:30Z | |
dc.date.available | 2025-06-14T04:05:30Z | |
dc.date.issued | 2025-03-17 | en |
dc.description.abstract | Tittel: Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge.
Hensikt: Hensikten med studien er å få økt kunnskap og større forståelse for hvordan unge kvinner opplever prevensjonsveiledning hos helsepersonell.
Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinner prevensjonsveiledningen?
Metode: Studien har benyttet et kvalitativt design. Det ble utført ti semistrukturerte individuelle intervjuer. Informantene var unge kvinner mellom 18-25 år. De unge kvinnene var bosatt i ulike geografiske områder i Norge, og alle brukte eller hadde tidligere brukt prevensjon. Datamaterialet er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC).
Resultat: Analysen resulterte i tre kategorier: «Delaktighet og kunnskap er en forutsetning for egne valg»: Tilpasset informasjon, medbestemmelse og tillit til helsepersonell styrket beslutningsprosessen, mens manglende faglig kunnskap kunne begrense kvinnenes mulighet til å ta informerte valg. «Standardisert veiledning og helsepersonells holdninger begrenser mulighetene»: Generelle anbefalinger basert på bestemte grupper, helsepersonells skepsis og holdninger, samt veiledning preget av tidligere erfaringer og helsepersonells egne preferanser, kunne begrense kvinnenes valgmuligheter. «Åpen dialog og tilstedeværelse skaper trygghet»: En åpen dialog og helsepersonells tilstedeværelse skapte trygghet i prevensjonsveiledningen, mens tidspress, begrenset tilgjengelighet og mangelfull eller utydelig informasjon kunne føre til usikkerhet og manglende deltakelse i beslutningsprosessen.
Konklusjon: Studien viste at unge kvinner ønsket en individuelt tilpasset prevensjonsveiledning der de ble lyttet til og fikk relevant informasjon. Standardisert veiledning, tidspress og helsepersonells holdninger begrenset muligheten til å ta informerte valg. Åpen dialog og tilstedeværelse skapte trygghet, mens økt kunnskap og mer tid til samtale kunne forbedre veiledningen og gi unge kvinner et bedre grunnlag for egne valg.
Nøkkelord: Jordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/37291 | |
dc.language.iso | N/A | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2025 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | JMO-3008 | |
dc.subject | Jordmor, unge kvinner, delt beslutningstaking, kvalitativ metode, prevensjonsveiledning. | en_US |
dc.title | Unge kvinners opplevelser med prevensjonsveiledning: En kvalitativ studie fra Norge | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |