Surrogati i norsk rett. Surrogatbarns rettsstilling i norsk rett, og hvilke rettspolitiske utfordringer det byr på, sett i lys av barnets rettigheter

Abstract

I dagens samfunn utvikler teknologien seg med stormskritt. Dette gjelder både innenfor vitenskapen og naturvitenskapen. På bakgrunn av den økende teknologiske utviklingen i samfunnet, må samfunnet stadig finne nye måter å tilpasse seg hverdagen på, både i hvordan vi bruker teknologien og rettferdiggjør bruken av teknologien. Et eksempel på dette er bruken av genetisk matreale som sædceller og eggceller. Herunder siktes det til utviklingen i fertelites metoden for å sette barn til verden. Ved hjelp av den moderne bioteknologien er vi i dag, i stand til å hjelpe barneløse med å få barn. Dette gjelder både par og enslige, som ønsker å få genetiske barn eller som ikke er i stand til få barn på en naturlig måte (samleie). Fertilitets-metoden er i dag best kjent, som «surrogati». Surrogati er en metode som kan by på både etiske og juridiske problemstillinger, fordi bioteknologien vil på noen områder bryter med etikken og rettsoppfatningen bak dagens lovverk i Norge. For selv om bioteknologien omfavner nye metoder for å skape menneskeliv, betyr det ikke at jussen vil gjøre det samme, ettersom jussen må forholde seg til andre spilleregler. Surrogati er et av mange eksempler, hvor det oppstår konflikt mellom; teknologien, etikken og gjeldenerett . Herunder siktes det til metoden, spørsmål og lovervekt hvordan prosesser i naturen påvirkes og hvilke følger det får for sluttproduktet. I denne avhandlingen skal jeg ved en rettsdogmatisk fremstilling vurdere hvordan surrogatbarns rettsstilling er regulert i norsk rett, og hvilke rettspolitiske utfordringer det byr på, sett i lys av barnets rettigheter. «Surrogati» går ut på at det inngås en avtale hvor en annen kvinne, enn det som er ment å skal være barnets mor (surrogatmor) skal bære frem og føde et barn, for deretter å gi fra seg barnet og rettighetene til barnet ved fødselen. Til de som etter avtalen er ment å skulle bli barnets foreldre (pretenderende foreldre). På grunn av dagens bioteknologi har den eller de som er ment å bli foreldre etter fødselen (pretenderende foreldre). Anledning til å få en genetisk tilknytning til barnet, som surrogatmoren bærer frem. Den genetiske tilknytningen skapes ved at en eggcelle, sædcelle eller et befruktet embryo med pretenderende foreldres DNA, blir satt inn i surrogatmoren.

I avhandlingens kapittel 2 skal jeg redegjør for hva som ligger surrogati og dette vil bli vurdert i og matrealisert i behandlingen av kapitel 4. ytterligere vil det også sees på hvordan forbudet mot surrogati er regulert i norsk rett. Det vil deretter i kapittel 5 og 6 gjøre en vurdering av barnets rett til statsborgerskap, privatliv og til å få kunnskap om sitt opphav. For alle de nevnte vurderingen vil kunnskapen om barnets beste fra gjennomgangen av Kapittel 3 være en forutsetning for å henge med på tematikken. Avhandlingen vil avslutte med noen etiske og rettspolitiske utfordringer som surrogati reiser dette vil behandles i kapittel 10, men før jeg kommer meg ditt skal jeg først se på avhandlingens kapittel 7 og 8. I de nevnte kapitlene vil jeg gå nærmere inn på foreldreskapet til et surrogatbarn i Norge, samt jeg vil si noe om adopsjonsadgangen derfor vil kapittel 7 og 8 være en viktig del for oppgavens problemstilling. I kapittel 9 vil jeg se nærmere på hvilken kompetanse norske domstoler har til å behandle spørsmål, om farskap og morskap etter barneloven §§ 81 og 81a.