Akutt cholecystitt En analyse av ny behandlingspraksis ved UNN Tromsø

Abstract

1.1 Bakgrunn

Akutt cholecystitt er en vanlig årsak til sykehusinnleggelse og abdominalkirurgi. Tokyo Guidelines gir internasjonale anbefalinger for diagnostikk og behandling av akutt cholecystitt med mål om å forbedre pasientutfall. Denne studien undersøker hvilke konsekvenser implementeringen av Tokyo Guidelines, samt innføring av intraoperativ cholangiografi og rendezvous-ERCP, har hatt på behandlingen ved UNN Tromsø.

1.2 Materiale og metode

Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på data fra elektroniske pasientjournaler. Pasienter behandlet før og etter implementeringen av nye retningslinjer er sammenlignet i to grupper. Analysene som ble benyttet var kjikvadrattest, Fischers eksakte test, Mann-Whitney U-test, uavhengig t-test og beregning av odds ratio. Signifikansnivå ble satt til p < 0,05.

1.3 Resultater

Implementeringen av den nye behandlingsalgoritmen har ført til en signifikant reduksjon av liggetid på sykehus. Det ble observert en nedgang av kirurgiske komplikasjoner, inkludert lavere konverteringsrate fra laparoskopisk til åpen kirurgi, redusert forekomst av post-ERCP pankreatitt, samt færre komplikasjoner vurdert etter Accordion-klassifiseringen. Bruken av galleblæredren forble lav i begge perioder. Antibiotikabruken var høyere enn anbefalt i gjeldende retningslinjer, og forekomsten av gallegangsskader var uendret, men relativt høy.

1.4 Fortolkning

De nye retningslinjene har bidratt til økt pasientsikkerhet og lavere forekomst av komplikasjoner. Samtidig har behandlingsforløpet blitt mer tidseffektivt og kostnadsbesparende, blant annet gjennom redusert liggetid og økt bruk av kombinert laparoskopisk og endoskopisk prosedyre. Studien viser en klar positiv sammenheng mellom bruk av nye retningslinjer og forbedrede pasientutfall. Funnene støtter videre bruk av de internasjonale retningslinjene som et verktøy for å styrke kvaliteten på pasientbehandling og bedre ressursutnyttelsen i helsetjenesten.