Hvordan svarer institusjonens planarbeid på behandlingskravet jamfør barnevernsloven §§10-1 og 10-15 i arbeid med ungdommer som har atferdsproblemer?

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan institusjonens planarbeid svarer på behandlingskravet jamfør barnevernsloven §10-1 og §10-15 i arbeid med ungdommer som har atferdsproblemer. Det er gjennomført en kritisk dokumentanalyse av åtte institusjonsplaner tilknyttet BUFETAT.

Studien viste at bare tre av institusjonene benyttet ordet behandling, hvorav to av disse omtalte seg selv som et behandlingssenter. Det var for øvrig en institusjonsplan som viste til at formålet var å oppnå endring. Dokumentanalysen førte til to hovedfunn; Behandlingsmetoder og strukturerte rammer, som sentral i tilnærmingen på institusjonene. Ytterligere ble behandlingsmetoder diskutert ut fra teoretiske tilnærminger og spesifikke metoder som ble presentert i institusjonsplanene. Teoretiske rammer ble også diskutert ut fra fokus på hverdagsliv og regler på institusjonen.

Ved å diskutere de tilnærmingene som blir belyst i institusjonsplanene opp mot fagteori og forskning, ser jeg på om behandlingen fremstilles forsvarlig ut fra endringsarbeid av ungdom med atferdsvansker. Studien viser til ulik fremstilling av metoder, ufullstendige beskrivelser, og et maktaspekt gjennom ordlyden i dokumentene. Funnet i denne studien peker på ulikheter i BUFETAT sine egne institusjonsplaner, til tross for at de innebærer arbeid omkring samme brukergruppe. Ut fra mangelen på tydelighet omkring behandling, er det vanskelig å konkludere med hvordan planene svarer på behandlingskravet – og jeg sitter igjen med spørsmål om de egentlig driver med behandling.