Sammenhengen mellom sykemeldte pasienters forventing om retur til arbeid og faktisk retur til arbeid en registerstudie basert på Norsk nakke- og ryggregister

Abstract

Introduksjon: langvarige rygg- og nakkesmerter er vanlige helseplager og betydelige årsaker til sykefravær og uførhet. Å oppnå retur til arbeid (RTW) for pasienter sykemeldt med disse plagene er et viktig mål for samfunnet. Forskning har identifisert mange prognostiske faktorer for dette. En av disse er pasientenes egen forventning om å kunne returnere eller ikke returnere til arbeid. Det har ikke blitt kvantifisert hvor mye denne kan faktoren bidra til å predikere når man kontrollerer for andre relevante faktorer.

Materialer og metode: 2554 sykemeldte pasienter med nakke- og/eller ryggsmerter som ble behandlet i spesialisthelsetjenesten fra og med februar 2021 til og med desember 2023 utgjør utvalget. Disse leverte detaljerte data til Norsk Nakke- og Ryggregister før og 6 måneder etter begynnelsen av behandling. Modellseleksjon brukes for å produsere to modeller for å predikere RTW, hvorav en spesifikt vektlegger forventning om RTW. Prediktiv validitet vurderes med ROC-kurver. Multippel imputasjon brukes for å håndtere manglende data, og samtidig produsere 5 valideringsdatasett.

Resultater: modellen med spesifikk vektlegging av forventning om RTW har signifikant (p=0,021) bedre prediktiv validitet enn den uten (AUC-differanse=1,1%) i treningsdatasettet (n=1845). Både prediktiv validitet for modellene, og rangordningen deres, er den samme i valideringsdatasettene (n=709), men differansen er ikke signifikant.

Diskusjon: Oppgaven bekrefter at vektlegging av forventning om RTW gir noe prediktiv validitet over og forbi generelle negative forestillinger om virkningen av arbeid på helsen. Pasienters forventning om retur til arbeid kan dermed antakelig brukes som et ledd i prioritering av behandling der hvor ressursbegrensninger tilsier at pasienter må prioriteres etter risiko for blant annet frafall fra arbeidslivet. Det må dog påpekes at pasientene som ikke returnerte til arbeid mottok mer behandling enn de som gjorde det, så det kan være begrenset hvor mye man kan hente med dette. Videre forskning må til for å finne ut i hvilken grad forventning om RTW er en modifiserbar risikofaktor (e.g. med psykoedukasjon), og i hvilken grad det er en korrekt vurdering av egen arbeidsevne.

Introduction: Chronic back and neck pain are common health complaints and significant causes of sick leave and disability. Achieving return to work (RTW) for patients on sick leave due to these conditions is an important societal goal. Research has identified many prognostic factors for RTW. One of these is the patients’ own expectation of being able to return—or not return—to work. However, the extent to which this factor can contribute to prediction when controlling for other relevant factors has not been quantified.

Materials and methods: The sample consists of 2554 patients on sick leave due to neck and/or back pain who received treatment in specialist healthcare from February 2021 through December 2023. These patients provided detailed data to the Norwegian Neck and Back Registry both before and six months after the start of treatment. Model selection is used to produce two models for predicting RTW, one of which specifically emphasizes expectation of RTW. Predictive validity is assessed using ROC curves. Multiple imputation is used to handle missing data and to generate five validation datasets.

Results: The model that specifically emphasizes expectation of RTW has significantly (p = 0.021) better predictive validity than the one that does not (AUC difference = 1.1%) in the training dataset (n = 1,845). Both the predictive validity of the models and their ranking remain the same in the validation datasets (n = 709), but the difference is not statistically significant.

Discussion: This thesis confirms that emphasizing expectation of RTW provides some predictive validity beyond general negative beliefs about the impact of work on health. Patients’ expectations regarding return to work may therefore be used as part of prioritizing treatment in contexts where limited resources require prioritization based on risk of, among other things, dropping out of the workforce. However, it should be noted that patients who did not return to work received more treatment than those who did, which may limit how much can be gained from this factor. Further research is needed to determine the extent to which expectation of RTW is a modifiable risk factor (e.g., through psychoeducation), and to what extent it reflects an accurate self-assessment of work ability.