Hvilke testegenskaper har EKG i identifisering av lungeemboli med intermediær-høy eller høy risiko for tidlig død?

Abstract

Formål

Lungeemboli (LE) er en tilstand som kan være vanskelig å identifisere prehospitalt grunnet uspesifikke tegn og symptomer. European Society of Cardiology (ESC) klassifiserer pasienter med LE og dysfunksjon i høyre ventrikkel (RVD), påvist på CT eller ekkokardiografi med troponinutslipp (TnT >14 ng/L) som risikopasienter for tidlig død i sykdomsforløpet. Studiens formål er å undersøke testegenskapene til elektrokardiografi (EKG) hos risikopasienter med LE, RVD og TnT >14 ng/L.

Metode

Studien er en retrospektiv kohortstudie som inkluderer 63 pasienter med påvist lungeemboli og 63 pasienter uten påvist lungeemboli som kontrollgruppe. Alle pasienter som hadde tatt CTPA i tidsrommet 01.05.21 til 31.12.23 ble inkludert. EKG og TnT ble hentet inn dersom også disse var tatt innenfor 24 timer. Data er analysert med univariat og multivariat logistisk regresjon.

Resultater

For LE med RVD og TnT >14 ng/L har flat eller invertert T-bølge i V2, sensitivitet på 77,8% og spesifisitet på 79,4% mens flat eller invertert T-bølge i V3 har sensitivitet på 74,1% og spesifisitet på 82,5%. Flat eller invertert T-bølge i V2 og V3 var den EKG-forandringen med sterkest assosiasjon til LE med eller uten RVD og TnT >14 ng/L. Flat eller invertert T-bølge i V1, hjertefrekvens ≥100 slag/min og en sammenlagt sum av T-inversjoner i avledningene V1-V4 på over 4 millimeter, viste seg å være selvstendige prediktorer for LE med RVD og TnT > 14 ng/L.

Konklusjon

Denne studien peker på at EKG alene ikke egner seg til å påvise eller utelukke LE, men kan bidra til å sannsynliggjøre alvorlige tilfeller av LE prehospitalt.