Beredskapshjem En kvalitativ studie basert på beredskapshjemmenes subjektive opplevelse av å være beredskapshjem.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske om å undersøke hvordan beredskapshjem som tar imot barn i akutte situasjoner, opplever å være beredskapshjem. Prosjektet er en del av masterutdanningen i sosialt arbeid som gjennomføres på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, heretter UIT. Prosjektet er delt opp i ulike kapittel hvor det systematisk gjøres rede for prosjektets gjennomføring.

Problemstillingen er På hvilken måte oppleves det å være beredskapshjem?

I dette kvalitative forskningsprosjektet presenteres en rekke begreper som er relevant for forskningen, deretter ser vi på det teoretiske utgangspunktet, som er teorier om samarbeid, faseteori og motivasjonsteori. Videre presenteres tidligere forskning på området beredskapshjem, akutte situasjoner og samarbeid. I metodedelen presenteres på hvilken måte prosjektet er jobbet med, og hvordan jeg har gått fram for å finne svar på problemstillingen. Det er i dette prosjektet rekruttert ulike mennesker som jobber om beredskapshjem til kvalitative forskningsintervju. Her får vi møte 9 mennesker i til sammen 8 ulike intervjuer. Vi skal se på fenomenologi og dens plass i prosjektet. Funnene som kom fram i intervjuene er analysert igjennom Braun og Clarke (2022) tematisk analyse, som igjen har gitt funn i tre ulike temaer, som er, egen livsstil, samarbeid og motivasjon. Deretter følger en drøftingsdel hvor vi ser på funnene i lys av tidligere forskning og teori. Prosjektet avsluttes med en kort gjennomgang av hva vi har vært igjennom, samt svaret på problemstillingen, som er at vi her har fått et lite innblikk i disse beredskapshjemmenes subjektive opplevelse av å være beredskapshjem. Det må poengteres at til tross for disse funnene, kan det være andre beredskapshjem, som opplever det å være beredskapshjem annerledes og funnene kan derfor ikke representere alle beredskapshjems opplevelser.