Fellestrekk ved spiseforstyrrelser og selvskading

Abstract

Formål: Formålet med oppgaven er å gi en oversikt over fellesfaktorer, etiologiske og symptomtiske, mellom spiseforstyrrelse og selvskading. Vi har hatt et spesielt fokus på impulsive og tvangspregete trekk.

Materiale og metode: Litteraturen som danner grunnlaget for oppgaven har i hovedsak blitt funnet via ikke-systematiske litteratursøk i den medisinske databasen PubMed.

Resultater: Det er funnet økt forekomst av selvskading blant spiseforstyrrede, mellom13,6 % og 68,1 %, sammenliknet med normalbefolkningen. Spiseforstyrrelser og selvskading har også vist seg å ha flere likhetstrekk, både med tanke på symptomer og etiologiske forhold, noe som kan bidra til å forklare forholdet mellom lidelsene. Vi har studert en rekke av disse likhetstrekkene, og vi har valgt å fokusere særlig på impulsive og kompulsive trekk.

Diskusjon: Noe av grunnene til at selvskading ofte ses hos spiseforstyrrede kan nettopp være at de har såpass mange fellestrekk. Begge kan være tegn på underliggende problemer som kan komme til utrykk gjennom spiseforstyrrelsen og/eller selvskadingen. Begge tilstander kan ses på som en kroppsliggjøring av følelser og der de uheldige hendelsene mot egen kropp kan være et forsøk på affektiv mestring. Det virker til å være en forskjell mellom impulsive og tvangspregete trekk blant individer med spiseforstyrrelse og selvskading, men disse trekkene behøver ikke nødvendigvis å oppfattes som motsetninger.

Betydningen av begrepene ”selvskading”, ”impulsivitet” og ”tvangspreg” har variert mellom de ulike studiene.

Konklusjon: Det ser ut til å være vanskelig å gjøre et klart skille mellom impulsive og tvangspregete trekk og flere individer virker til å ha karaktertrekk fra begge. Da både spiseforstyrrelser og selvskading er betraktet som selvdestruktive handlinger og kan fylle samme funksjon for pasienten, kan man velge å anse spiseforstyrrelser som en form for indirekte selvskading.