Psykiske bivirkninger av ketamin og esketamin i akuttmedisinsk behandling.

Abstract

Bakgrunn: Ketamin og esketamin brukes i økende grad i akuttmedisinske settinger på grunn av sine gunstige hemodynamiske og analgetiske egenskaper. Samtidig er bruken forbundet med nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, agitasjon og dissosiasjon, noe som kan være utfordrende i en akutt situasjon. Dette har skapt interesse for om benzodiazepiner kan dempe slike bivirkninger.

Formål: Å undersøke hva systematiske oversikter sier om nevropsykiatriske bivirkninger ved bruk av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisin, og vurdere dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner som forebygging.

Metode: Det ble gjort litteratursøk i PubMed, Epistemonikos, Cochrane og PROSPERO, og 20 systematiske oversikter ble inkludert. Inklusjonskriteriene var systematiske oversiktsartikler som omhandlet nevropsykiatriske bivirkninger av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisinske settinger, med eller uten samtidig bruk av benzodiazepiner.

Resultater: 18 av de 20 inkluderte oversiktene rapporterte nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, uro og dissosiasjon, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Forekomsten varierte mellom 5–20 %, men bivirkningene ble hovedsakelig beskrevet som kortvarige og milde. Ingen av oversiktene rapporterte langvarige nevropsykiatriske bivirkninger i de primærstudiene de hadde inkludert. Enkelte oversikter antydet at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kunne redusere hyppigheten av bivirkningene, men evidensgrunnlaget var begrenset og preget av stor metodologisk variasjon. Det ble ikke funnet systematiske oversikter som undersøkte akutt bruk av esketamin; litteraturen på esketamin fokuserte i stedet på depresjonsbehandling.

Konklusjon: Ketamin fremstår som et effektivt og generelt trygt legemiddel i akuttmedisin, men kan gi kortvarige nevropsykiatriske bivirkninger, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Enkelte studier antyder at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kan redusere slike bivirkninger, men dokumentasjonen er begrenset og preget av metodologisk variasjon. Det finnes lite forskning på esketamin i akuttmedisinske settinger, og få studier benyttet standardiserte måleverktøy. Det er behov for mer systematisk forskning for å avklare bivirkningsprofil og nytten av kombinasjonsbehandling med benzodiazepiner.

Bakgrunn: Ketamin og esketamin brukes i økende grad i akuttmedisinske settinger på grunn av sine gunstige hemodynamiske og analgetiske egenskaper. Samtidig er bruken forbundet med nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, agitasjon og dissosiasjon, noe som kan være utfordrende i en akutt situasjon. Dette har skapt interesse for om benzodiazepiner kan dempe slike bivirkninger.

Formål: Å undersøke hva systematiske oversikter sier om nevropsykiatriske bivirkninger ved bruk av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisin, og vurdere dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner som forebygging.

Metode: Det ble gjort litteratursøk i PubMed, Epistemonikos, Cochrane og PROSPERO, og 20 systematiske oversikter ble inkludert. Inklusjonskriteriene var systematiske oversiktsartikler som omhandlet nevropsykiatriske bivirkninger av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisinske settinger, med eller uten samtidig bruk av benzodiazepiner.

Resultater: 18 av de 20 inkluderte oversiktene rapporterte nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, uro og dissosiasjon, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Forekomsten varierte mellom 5–20 %, men bivirkningene ble hovedsakelig beskrevet som kortvarige og milde. Ingen av oversiktene rapporterte langvarige nevropsykiatriske bivirkninger i de primærstudiene de hadde inkludert. Enkelte oversikter antydet at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kunne redusere hyppigheten av bivirkningene, men evidensgrunnlaget var begrenset og preget av stor metodologisk variasjon. Det ble ikke funnet systematiske oversikter som undersøkte akutt bruk av esketamin; litteraturen på esketamin fokuserte i stedet på depresjonsbehandling.

Konklusjon: Ketamin fremstår som et effektivt og generelt trygt legemiddel i akuttmedisin, men kan gi kortvarige nevropsykiatriske bivirkninger, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Enkelte studier antyder at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kan redusere slike bivirkninger, men dokumentasjonen er begrenset og preget av metodologisk variasjon. Det finnes lite forskning på esketamin i akuttmedisinske settinger, og få studier benyttet standardiserte måleverktøy. Det er behov for mer systematisk forskning for å avklare bivirkningsprofil og nytten av kombinasjonsbehandling med benzodiazepiner.