Effekten av ytre vending ved seteleie

Abstract

Abstrakt

Formål

Formålet med oppgaven er å kartlegge effekten av ytre vending ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) etter at de begynte med prosedyren i 2015. Vi ønsker også å se på om visse faktorer (fostervannsmengde, placentalokalisasjon, uke for vendingsforsøk, paritet, og fødselsvekt) påvirker suksessraten, og identifisere eventuelle komplikasjoner.

Materiale og metode

Dette er en retrospektiv studie. Vi hentet data fra Partus og Dips Arena, journalsystemer ved UNN. 207 pasienter ble inkludert i studien. SPSS ble benyttet for å analysere data. Et litteratursøk ble utført i den medisinske databasen Medline Ovid, hvor vi fant 17 relevante artikler.

Resultater

54 av 207 pasienter (26,1 %) hadde en vellykket vending. Det var en signifikant sammenheng mellom vellykket vending og paritet (p < 0,001), fostervannsmengde (p < 0,001) og fødselsvekt (p = 0,003). Av de 54 pasientene med vellykket vending, var det 40 (71,4 %) som hadde vaginal forløsning. Etter vellykket vending var det færre elektive keisersnitt, med 99 (64,3 %) blant de mislykkede og 2 (3,7 %) blant de vellykkede, mens andelen akutt keisersnitt gikk opp. Det var ett tilfelle av vedvarende bradykardi som ledet til akutt keisersnitt, og ingen andre alvorlige komplikasjoner. Smerter ble rapportert hos 46 pasienter (22 %). I 27 (13 %) av vendingene var det forbigående bradykardi hos foster.

Konklusjon

UNN har en lav suksessrate, men ytre vending reduserer allikevel andelen elektive keisersnitt på indikasjon seteleie og gjør at flere kan føde vaginalt.