Sløret forsett, et uklart skyldkrav?

Abstract

Avhandlingen undersøker hvorvidt domstolene har anvendt sløret forsett i tråd med prejudikatsavgjørelsen HR-2022-1323-A. Denne dommen danner utgangspunktet for vurderingen av etterfølgende rettspraksis fra både lagmanns- og Høyesterett. Oppgaven er strukturert etter de to grunnvilkårene rettspraksis har oppstilt for sløret forsett, samt den kritikk som er reist mot læren av særlig Katrine Holter, som tjener som en ramme for analysen.

Oppgaven har flere sentrale funn. Overordnet synes senere praksis fra Høyesterett å ha bidratt i riktig retning ved å presisere rettsregelen, og at lagmannsrettspraksis i etterkant hovedsakelig foretar vurderingen korrekt. Videre fremheves det strafferettslige beviskravets rolle i vurderingen av sløret forsett, hvor man ser at det begrenser adgangen for domstolene til å legge til grunn at en følge er allmenn kunnskap uten tilstrekkelig begrunnelse. Likevel avdekker avhandlingen problematiske elementer i senere rettspraksis, som vitner om et vedvarende behov for klargjøring av vurderingsmomentenes plass under de to vilkårene, samt hvordan de skal vektes og forstås.