Show simple item record

dc.contributor.advisorMichalsen, Dag
dc.contributor.authorRendulich, David Skjerstad
dc.date.accessioned2025-07-14T10:36:51Z
dc.date.available2025-07-14T10:36:51Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractDenne avhandlingen undersøker hvordan straff ble brukt som virkemiddel for sosial kontroll og opprettholdelse av makthierarkier i dansk-norsk Vestindia på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Problemstillingen retter seg mot hvordan dommere begrunnet strafferettslige avgjørelser i slavesaker, og hvilken rolle skjønn spilte i utformingen og anvendelsen av disse vurderingene. Avhandlingen tar utgangspunkt i rettslige dokumenter fra 1756 og 1807, og konteksten belyses gjennom komparativt materiale fra britiske og franske kolonier samt nyere historisk forskning. Undersøkelsen bygger på en rettshistorisk metode, med analyse av primærkilder i form av transkriberte politirettsdommer og politijournaler, samt slavereglementer og samtidige lovverk fra kolonitiden. Tilgang til transkriberte og digitaliserte arkiver har gjort det mulig å analysere kildene uten fysisk opphold i arkivinstitusjoner. Sekundærlitteratur av blant andre Gunvor Simonsen og Poul Erik Olsen brukes for å kontekstualisere materialet og reflektere over rettens betydning i kolonial maktutøvelse. Språklige og kildekritiske utfordringer ved oversettelse og tolkning diskuteres eksplisitt. Hovedfunnene viser at man i slavesaker i liten grad forankret begrunnelsen i formelle rettskilder. Retten la i stedet vekt på skjønnsmessige vurderinger, og dommer ble ofte begrunnet med henvisning til adferd og orden. I saker som involverte frie personer ble det derimot vist til rettskilder, gjerne med presis henvisning til hvilke vilkår som har blitt brutt og hvorfor. Samtidig antyder analysen en viss utvikling i hvordan slavens forklaring ble håndtert. I 1756 ble slavens vitneutsagn ikke vektlagt, mens man i 1807 finner eksempler der slaven blir lyttet til, og der man kanskje anerkjenner slavene som noe mer enn en gjenstand. Studien konkluderer med at rettssystemet opererte med ulike standarder for frie og ufri personer, og at skjønn og sedvane dominerte i slavesaker, mens frie personer i større grad var omfattet av legalitetsprinsippet og en regelstyrt rettspraksis.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37621
dc.identifierno.uit:wiseflow:7369088:63711801
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleSlavenes møte med retten
dc.typeMaster thesis


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)