Show simple item record

dc.contributor.advisorGrønli, Ole Kristian
dc.contributor.authorJohansen, Nikolai Vian
dc.contributor.authorLysberg, Vebjørn Antonsen
dc.date.accessioned2025-07-15T08:36:15Z
dc.date.available2025-07-15T08:36:15Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractBakgrunn Lewy body demens (DLB) er den tredje vanligste typen demens og utgjør omkring 10-15% av alle demenstilfeller i Norge. I likhet med parkinsons sykdom med demens (PDD), er DLB en nevrodegenerativ tilstand. Tilstandene deler mange kliniske og patologiske trekk, inkludert visuelle hallusinasjoner. Prevalensen av demens øker i takt med en eldre befolkning. DLB og PDD er to former for demens med høy sykdomsbyrde. Visuelle hallusinasjoner er et av de vanligste symptomene. I dag brukes både kolinesterasehemmere (KEH) og antipsykotika som medikamentell behandling av synshallusinasjoner hos disse pasientene. Denne studien ser på ulike former for medikamentell behandling av synshallusinasjoner hos DLB- og PDD-pasienter. Materiale og metode Studien er en systematisk gjennomgang av hovedsakelig RCT-studier som er publisert fra 2000 til 2025. Litteratursøket ble utført i databasen MEDLINE med definerte MeSH-termer og avansert søk. Artiklene ble selektert på bakgrunn av overskrift og abstrakt. Videre ble aktuelle studier lest i fulltekst og vurdert i forhold til inklusjonskriterier. Studieresultatene er presentert i oppgavens egen resultatdel. Resultater Litteratursøket, etterfulgt av screening og vurdering, resulterte til slutt i 12 inkluderte artikler. Syv av artiklene er basert på studier gjennomført i USA, Israel eller Japan. Resterende studier ble gjennomført internasjonalt. For KEH er evidensen for rivastigmin sterkere enn for donepezil når man vektlegger studiestørrelse, primære Neuropsychiatric Inventory (NPI)-endepunkter og robusthet i analysene. For antipsykotika fremstår pimavanserin-studiene mest metodisk robuste. Pimavanserin og klozapin har størst effekt på hallusinasjoner. Kvetiapin er godt tolerert, men kan ikke vise til samme effekt. Olanzapin har usikker effekt, og en ugunstig nytte-risiko-profil. Konklusjon Det er sterkere evidens for bruk av rivastigmin mot synshallusinasjoner i KEH-gruppen. For antipsykotika er det god evidens for bruk av pimavanserin som et fremtidig alternativ til klozapin med lavere risikoprofil.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37666
dc.identifierno.uit:wiseflow:7368688:64659678
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleBehandling av synshallusinasjoner ved Lewy body demens og Parkinson demens
dc.typeMaster thesis


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)