Assosiasjon mellom antall barn og risikofaktorer for livsstilssykdommer hos kvinner

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og formål: Det er økende bevissthet rundt kvinners helse og paritet, og gode levevaner er sentralt for et friskt, langt og godt liv. Tidligere studier peker på at høyere paritet kan føre til dårligere levevaner for enkelte livsstilsfaktorer, og bedre for noen. Samlet fruktbarhetstall har sunket de siste tiårene, og kvinner i dag får færre barn, og senere i livet. Denne oppgaven ønsket å undersøke om antall barn hos en kvinne, påvirker de modifiserbare livsstilsfaktorene; BMI, røyking, alkoholinntak, fysisk aktivitet og selvrapportert helse.

Metode: Dette prosjektet brukte data fra Kvinner og helse-studien, en stor prospektiv kohortstudie med 172 000 deltakere. For å undersøke forskningsspørsmålet ble det brukt logistisk regresjon. Deskriptiv statistikk ble brukt for å beskrive de forskjellige trendene for hver av livsstilsfaktorene, for henholdsvis ett til to barn, tre til fire barn, og fem eller flere barn. Kvinner uten barn var referansegruppen. Det ble gjort to subgruppe-analyser; for alendeboende kvinner, og for gifte/samboere.

Resultater: 172 472 kvinner ble inkludert i analysene. Gjennomsnittsalder var 51 år, og 17 239 av kvinnene var barnløse. Alle analyser er sammenliknet med kvinner uten barn, som var referansegruppen. BMI økte med økende barnetall etter tre barn. Størst økning var for kvinner med fem barn eller flere, med en betydelig økning i sannsynlighet for BMI over 25 (OR: 2,18, 95% KI: 2,04-2,32), sammenliknet med barnløse kvinner. For røykestatus og pakkeår var den generelle trenden en nedgang i røyking med økende paritet. Mest for kvinner med fem eller flere barn med en betydelig redusert sannsynlighet for å røyke eller ha vært tidligere røykere (OR: 0,70, 95% KI: 0,66-0,74). I forhold til alkoholkonsum fantes det en marginal økning i forbruk for de med ett til to barn, sammenliknet med barnløse kvinner. Videre sank alkoholforbruket betraktelig ved høyere barnetall, og kvinner med fem eller flere barn hadde størst reduksjon (OR: 0,24, 95% KI: 0,22-0,26). Fysisk aktivitet var økt for alle barnetall, sammenliknet med referansegruppen uten barn. Kvinner med tre til fire barn hadde mest økning (OR: 1,12, 95% KI: 1,08-1,16). For selvrapportert helse ble det registrert bedre helse for kvinner med opp til fire barn. I gruppen med fem eller flere barn ble det rapportert om dårligere helse.

Konklusjon: Analysen fant en positiv assosiasjon mellom høy paritet og høyere BMI. Det var samtidig en assosiasjon mellom høy paritet og bedre røykevaner, mindre alkoholinntak, mer fysisk aktivitet og bedre selvrapportert helse (opp til kvinner med fem barn eller flere).