dc.contributor.advisor | Grimnes, Guri | |
dc.contributor.author | Hansen, Kristin Lund | |
dc.date.accessioned | 2025-07-15T08:36:17Z | |
dc.date.available | 2025-07-15T08:36:17Z | |
dc.date.issued | 2025 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom med lav benmasse og endringer i benvevets mikroarkitektur, hvor årsaken er sammensatt og fortsatt ikke fullstendig forstått. Dette resulterer i økt risiko for benbrudd. Primær osteoporose er den vanligste formen og skyldes redusert østrogenproduksjon etter menopausen og forventet reduksjon i benformasjon grunnet økt alder. Hos unge kvinner klassifiseres derimot tilfellene som sekundær osteoporose som betyr at tilstanden er forårsaket av underliggende sykdom eller at man gjennomgår behandling som fører til redusert benmineraltetthet. For å diagnostisere lav benmasse måler man benmineraltetthet (BMD [g/cm2]) med røntgenabsorpsjonsmetri hvor DXA er gullstandard. For personer under 40 år brukes kjønnsspesifikk Z-score, altså antall standarddeviasjoner fra gjennomsnittet, for å vurdere avvik i benmasse. Z-score < -2 SD fra aldersgjennomsnittet defineres som lav benmasse.
Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvilke årsaker som ligger til grunn for henvisning til bentetthetsmåling hos unge kvinner, hvorvidt de har en historikk med brudd, om de får påvist lav benmasse, samt hvilke tiltak som anbefales i etterkant av undersøkelsen.
Metode: Retrospektiv observasjonsstudie basert på journalgjennomgang av kvinner mellom 18-40 år som i løpet av perioden 1. januar 2019 til 30. juni 2024 har blitt henvist bentetthetsmåling ved UNN. Det ble gjennomført frekvensanalyse for kategoriske variabler og sentral- og spredningsmål for de kontinuerlige variablene Z-score og vitamin D nivå.
Resultat: Av 292 kvinner henvist til bentetthetsmåling var det 97% som hadde én eller flere risikofaktorer. 25% hadde hatt brudd. De hyppigste henvisningsårsakene var brudd, bruk av glukokortikoider (24%) og anoreksi (17%). Videre fulgte hypogonadisme/amenoré (14%), malabsorpsjonstilstander (12%) før systemiske, hematologiske og inflammatoriske sykdommer (12%). 6% av kvinnene hadde lav benmasse i tillegg til brudd. Anbefalte tiltak som oftest ble gitt var tilskudd av vitamin D og kalsium, DXA-kontroll og livsstilstiltak.
Fortolkning: De fleste premenopausale kvinner henvises bentetthetsmåling grunnet risikofaktorer, men kun en liten andel får påvist lav benmasse og har gjennomgått fraktur. Funnene i studien peker på behov for mer målrettet og risikobasert henvisningspraksis. | |
dc.description.abstract | | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/37672 | |
dc.identifier | no.uit:wiseflow:7368688:64679373 | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | |
dc.rights.holder | Copyright 2025 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) | en_US |
dc.title | Hvorfor henvises unge kvinner til bentetthetsmåling og hva viser målingene? | |
dc.type | Master thesis | |