Oppfølging av hjerneslag: Tilbud om poliklinisk oppfølging etter tre måneder og medikamentetterlevelse av sekundærprofylakse ett år etter hjerneslag

Abstract

Bakgrunn

Hjerneslag er en hyppig forekommende sykdom i Norge. Konsekvensene av et hjerneslag kan være både psykiske og fysiske, og medfører ofte endret funksjonsnivå. Det er viktig med god rehabilitering og oppfølging etter gjennomgått hjerneslag for å optimalisere pasientens funksjonsnivå, og god medikamentetterlevelse for å forebygge nye hjerneslag.

Hensikt

Hensikten med denne oppgaven var å estimere behov for polikliniske konsultasjoner av 3-månederskontrollen etterhjerneslag ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø, basert på et utarbeidet forslag tilpasset en nordnorsk geografi. I tillegg undersøkte vi etterlevelse av sekundærprofylakse tre måneder og ett år etter hjerneslag, samt karakteristiske trekk forbundet med pasienter som har dårlig medikamentetterlevelse.

Metode

Denne retrospektive kvalitetsstudien ble gjennomført ved UNN Tromsø, og inkluderer pasienter innlagt med akutt hjerneslag i perioden 01.01.21–31.12.22. Data ble hentet fra Norsk hjerneslagregister, pasientjournal og Kjernejournal. Det foreslåtte oppfølgingstilbudet ved 3-månederskontrollen er utarbeidet av leger ved nevrologisk og geriatrisk avdeling ved UNN Tromsø og baserer seg på modified Ranking Scale (mRS) ved utskrivelse og reisetid til sykehuset. I analysen om medikamentetterlevelse beskrives antitrombotisk, antihypertensivt og lipidsenkende legemiddel. Ved tre måneder var data om etterlevelse selvrapportert. Data for ett års medikamentetterlevelse ble hentet fra reseptdata i Kjernejournalen, der god etterlevelse er definert som Proportion of Days Covered (PDC) ≥80%. Statistiske analyser ble gjort i SPSS med beskrivende og analytiske metoder, inkludert kji-kvadrat og uavhengig t-test.

Resultater

Totalt ble 447 pasienter innlagt med akutt hjerneslag ved UNN Tromsø mellom 2021-2022. 406 pasienter var i live ved utskrivelse. Tre måneder etter hjerneslaget var 337 pasienter levende. Totalt 233 pasienter ble vurdert å ha behov for fysisk poliklinisk oppmøte ved 3-månederskontrollen, fordelt over to år. Dette resulterer i en total av 130 fysiske polikliniske oppfølging og 8 telemedisinske oppfølginger ved nevrologisk avdeling. Ved geriatrisk avdeling ble 103 pasienter vurdert til fysisk oppmøte og 13 til telemedisinske oppfølginger, fordelt over to år. Av de 406 pasientene som ble skrevet ut fra sykehuset i live, var 349 pasienter (86%) utskrevet med antitrombotisk behandling. Etter tre måneder sto 92% (251/274) av de som hadde startet på antitrombotisk behandling og møtte til 3 måneders kontroll fortsatt på antitrombotisk medisin, og 81% (212/261) hadde god etterlevelse etter ett år. Det var 292 pasienter (72%) som ble skrevet ut med lipidsenkende legemiddel, 87% (204/235) sto fortsatt på medisinen etter tre måneder og 77% (181/236) hadde god etterlevelse etter ett år. Det var 266 pasienter (66%) som ble skrevet ut med blodtrykksenkende medisin, 84% (178/212) sto fortsatt på medisinen etter tre måneder og 80% (158/197) hadde god etterlevelse etter ett år. I alle tre legemiddelgruppene var høy alder, mannlig kjønn og komorbiditet forbundet med dårlig medisinetterlevelse.

Konklusjon

Ifølge det utarbeidede oppfølgingstilbudet vil det årlig være behov for 117 fysiske konsultasjonen fordelt på nevrologisk og geriatrisk poliklinikk. Dette tilsvarer en drastisk økning på nesten 15 ganger så mange fysiske oppmøter som det som faktisk ble gjennomført i studieperioden. En slik økning krever en nøye planlegging og vurdering av forventet nytte og ressursbruk, både med tanke på bemanning og reisekostnader. Videre viser funnene at etterlevelsen av sekundærprofylakse etter ett år var suboptimalt. Totalt var det best etterlevelse av antitrombotisk medisin ved tre og 12 måneder (92%, 81%), etterfulgt av antihypertensiv behandling (84%, 80%) og til sist lipidsenkende behandling (87%, 77%). Etterlevelsen var generelt lavere hos eldre, sykere pasienter med lavere funksjonsnivå. Dette representerer pasientgrupper som man dermed bør ha ekstra fokus på når man planlegger oppfølging etter hjerneslag for å skreddersy behandling, bedre etterlevelsen og hindre nye hjerneslag.