Behandling av pasienter med blodbårne infeksjoner ved Helgelandssykehuset HF før implementering av hurtigdiagnostikk (BCID2)

Abstract

Bakgrunn og formål: Tidligere har reaktive blodkulturer ved Helgelandssykehuset HF måtte blitt sendt 300 km til mikrobiologisk laboratorium ved Nordlandssykehuset HF i Bodø for diagnostikk. I 2021 ble det innført et hurtigdiagnostisk verktøy (BCID2) ved Helgelandssykehuset HF som gir svar på bakterie- eller sopp-species og viktige resistensgener i positive blodkulturer innen 1 time. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan behandlingen av pasienter med blodbårne infeksjoner var før implementeringen av BCID2. Det vil bli sett nærmere på ulike parameter knyttet til bruk av blodkultur, samt antibiotikabruk i henhold til nasjonale faglige retningslinjer. Disse dataene vil senere bli sammenliknet med tilsvarende data etter implementering av BCID2 og inngå i doktorgradsprosjekter (NORBISH – studien) ved Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset for å se på ulike forhold ved innføring av ny diagnostikk.

Materiale og metode: Masteroppgaven tar utgangspunkt i NORBISH sitt forskningsprosjekt som er godkjent av REK og PVO. I materialet inngår data fra journalgjennomgang av 169 tilfeller av positive blodkulturer i perioden 01.01.2018 – 31.12.2019 fra 158 unike pasienter, etter gitte inklusjon- og eksklusjonskriterier. Journalgjennomgangen har blitt utført av medisinstudent Kenny Jensen og doktorgradsstudentene Hege Sjåvik og Kristoffer Endresen.

Resultater: Gjennomsnittlig alder ved innleggelse var 74.9 år, og pasientene var i gjennomsnitt innlagt 9.5 dager. Hyppigste mistenkte primære infeksjonsfokus var urinveier (31.4%), hyppigste forekommende species i blodkultur var Escherichia coli (31.7%). Vanligste agens ved antatt kontaminering var hvite stafylokokker. Gruppen som mottok antibiotika før blodkultur ble tatt, fikk dette i gjennomsnitt 24.40 t før prøvetaking. Gruppen som mottok antibiotika etter blodkultur, fikk dette i gjennomsnitt 8.95 t etter prøvetaking. Tid fra blodkultur ble samlet til speciesbestemmelse var i gjennomsnitt 68 t. Tid fra blodkultur ble tatt til ankomst Nordlandssykehuset i Bodø var 56.1 t. Gjennomsnittlig tid fra blodkultur ble tatt til første endring i antibiotika basert på species- eller resistensbestemmelse var 93.7 timer, og gjennomsnittlig tid fra empirisk behandling til første antibiotikaendring var 64.9 timer. Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus ble fulgt i 72.7% av journalene. Av journalene som ikke fulgte retningslinjene, var det 70.5% som ikke begrunnet avviket.

Fortolkning: Funnene i denne studien må tolkes i lys av metodiske begrensninger. Studien belyser utfordringer knyttet til blodkulturer og behandling ved mindre sykehus uten lokale mikrobiologiske laboratorietjenester. Den avdekker både styrker og svakheter i etterlevelse av retningslinjer for bruk av antibiotika. Samtidig illustrerer den hvordan geografiske og praktiske forhold, som transporttid, kan påvirke hvor raskt målrettet behandling kan iverksettes. Resultatene gir også innsikt i potensialet for forbedret forskrivning av antibiotika gjennom bedre logistikk, diagnostikk og økt klinisk støtte. Det blir løftet frem problemstillinger som også kan være relevante for tilsvarende små sykehus.

Nøkkelord: Sepsis, hurtigdiagnostikk, BCID2, Helgelandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF