Show simple item record

dc.contributor.advisorJakobsen, Øyvind
dc.contributor.authorHansen, Camilla Dyring
dc.contributor.authorHabibi, Arifa
dc.date.accessioned2025-07-16T08:36:19Z
dc.date.available2025-07-16T08:36:19Z
dc.date.issued2025
dc.description.abstractBakgrunn: ATAAD er en livstruende tilstand assosiert med høy mortalitet og morbiditet. Tilstanden skyldes en rift i aorta intima som danner en falsk lumen i aortas vegg, og klassifiseres som Standford type A når aorta ascendens er involvert. Rask diagnose og behandling er avgjørende for prognose. Studiens hensikt er å kartlegge forløpet for pasienter med ATAAD ved UNN Tromsø. Metode: Retrospektiv kvalitetsstudie av pasienter operert for ATAAD i tidsperioden 01.01.2010 t.o.m. 31.12.2022. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av pasientjournaler fra DIPS og IRAD registeret. Statiske analyser og deskriptiv statistikk ble utført i SPSS og programmet R. Resultater: Totalt ble 105 pasienter inkludert; 97 ble operert (41 i 2010-2016 og 56 i 2017-2022). 8 pasienter ble ikke operert, hvorav 7 tilhørte første tidsperiode. Det ble identifisert få signifikante forskjeller mellom de to opererte kohortene. Demografiske og kliniske kjennetegn var sammenlignbare, med gjennomsnittsalder på 66 år og overvekt av menn. Hypertensjon og røyking var de vanligste risikofaktorene. I gruppe 2 ble flere operert før neste ordinære arbeidsdag (p=0,01), og tiden fra symptomdebut til diagnose var kortere (p=0,035). Preoperativ ekkokardiografi ble oftere brukt i gruppe 1 (p=0,024). Gruppe 2 hadde flere med preoperativ malperfusjon og høyere GERAADA-score, uten statistisk signifikans. Operasjonsdetaljer var hovedsakelig like, med femoralis, axillaris og aorta som vanligste kanyleringssteder. Carotiskanylering og bruk av SACP var hyppigere i gruppe 2 (p=0,001). Suprakoronart rørgraft var mest brukt (81,4 %). Mortaliteten var høyere i gruppe 2, men uten signifikant forskjell. Konklusjon: Funnene kan tyde lik demografi mellom gruppene, men raskere diagnostikk samt økt operasjonsrate blant pasienter med dårligere klinisk utgangspunkt i siste periode. Noe som kan bidra til å forklare en moderat økning i 30-dagers mortaliteten. Grunnet et begrenset pasientantall og få signifikante funn kan det ikke trekkes klare konklusjoner fra denne studien.
dc.description.abstract
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37710
dc.identifierno.uit:wiseflow:7368688:64634855
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2025 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleType A aortadisseksjon i Nord-Norge 2010-2022 – Trender i epidemiologi, behandling og resultater
dc.typeMaster thesis


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)