Er norsk skole en inkluderende skole?

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan forståelsen av inkludering kommer til uttrykk i den offentlige debatten om den norske fellesskolen. Det er tatt utgangspunkt i en kritisk diskursanalytisk tilnærming til problemstillingen, der syv ulike debattinnlegg og artikler publisert i perioden november 2023 og november 2024 er analysert. Fremgangsmåten i analysen tar utgangspunkt i Norman Faircloughs (2008) tredimensjonale modell, supplert av blant annet hans teori om diskurs og Michel Foucaults (Jørgensen & Philips, 2021) teori om makt og diskurs. Studien tar for seg spenningen i den offentlige debatten mellom idealet om en inkluderende skole for alle og de strukturelle, politiske og ideologiske forholdene som påvirker dette idealet i praksis. Funnene viser at debatten preges av en kritikk av en nyliberalistisk ideologi, der individfokus, effektivisering og målstyring, samt konkurranse fremstår som sentrale verdier. Den nyliberale diskursen omtales av flere, og fremstilles som å være politisk styrt, at det er det offentlige som legger premissene for hvordan inkludering skal kunne forstås og praktiseres i skolen. På den andre siden fremmes det en sosialdemokratisk diskurs som en motsats mot den nyliberale diskursen, og som vektlegger fellesskap og sosial rettferdighet. Denne diskursen ser ut til å løftes frem særlig av fagpersoner som lærere og utdanningsorganisasjoner, samt et mindretall av private aktører som er foreldre. Studien peker gjennom den offentlige diskursen på et behov for en helhetlig og samordnet innsats der politiske prioriteringer, skolens organisering og pedagogisk praksis samhandler og trekker i samme retning. Uten en slik koordinering risikerer inkludering å forbli en overordnet politisk intensjon fremfor en reell rettighet i praksis.