Krigsbegrepet i nasjonal rett og enkelte beslektede straffeprosessuelle spørsmål

Abstract

I tiltakende grad anvendes krigsbegrepet i samfunnsdebatten, og for vår del brukes begrepet i den senere tid særlig i forbindelse med Norges militære engasjement i Afghanistan. Her anvendes begrepet ofte uten at det tas sikte på dets rettslige innhold,1 og i den grad dets rettslige innhold er det sentrale, er det nok fortrinnsvis begrepets folkerettslige innhold som berøres. I debatten som fulgte en offensiv operasjon i Afghanistan i 2007, uttalte generaladvokaten og vår daværende forsvarssjef at den rettslige definisjonen av krig kunne være utdatert og at lovgiver derfor burde se nærmere på behovet for en revisjon. Ved at de derved søkte å involvere lovgiver, er det nærliggende å anta at de hadde den internrettslige siden av begrepet i tankene. Denne artikkelen tar krigsbegrepet i norsk rett i nærmere øyesyn og vårt pågående militære engasjement i Afghanistan vil danne bakteppet for diskusjonen. Innledningsvis gis det folkerettslige krigsbegrepet en kort presentasjon før forholdet mellom krigsbegrepet i folkeretten og nasjonal rett berøres. Dernest behandles begrepet i norsk rett, før det gis en kortfattet orientering om begrepets bruk i tysk rett. Avslutningsvis ses det nærmere på om situasjonen i Afghanistan tilsier anvendelse av de særlige straffeprosessuelle reglene i norsk rett for bl.a. krigstilstand.