En retrospektiv gjennomgang av pasienter behandlet for bløtvevssarkom i retroperineum og bekkenregion ved Universitetssykehuset i Tromsø i perioden 1984-2004

Abstract

Gjennomgang av behandlingsresultat hos pasienter behandlet for bløtvevssarkom i retroperitoneum og bekken i løpet av en tyveårsperiode. Metode: Journalgjennomgang i UNN-arkiv etter diagnosekodesøk på relevante diagnosekoder. Resultater: 34 pasienter med primær bløtvevssarkom i retroperitoneum/bekken behandlet ved UNN i perioden 1984-2004 ble identifisert og gjennomgått. Median alder var 55 år, 6 pasienter var <18 år. Smerte var det symptom som forekom hyppigst. Leiomyosarkom var hyppigst forekommende histologisk undergruppe. Hos pasientene <18 år var rhabdomyosarkom hyppigst forekommende histologiske gruppe. 19/28 (68 %) pasienter >18 år gjennomgikk radikal kirurgi, 58 % av disse fikk recidiv, enten lokalt eller som fjernmetastase, i løpet av 5 år. 1- og 5-årsoverlevelse var i hele utvalget hhv 68 % og 38 %. Blant de radikalt opererte >18 år var 1- og 5-årsoverlevelse hhv 84 % og 53 %. Konklusjon: Kirurgi representerer den viktigste behandlingen av bløtvevssarkom i retroperitoneum og bekken, og radikal kirurgi er det eneste som kan gi håp om kurasjon. Rollen til adjuvant strålebehandling av disse svulstene er fortsatt ikke klarlagt. Rhabdomyosarkom skiller seg fra de øvrige histologske undergruppen ved å være mer kjemosensitive. Selv etter optimal behandling, etter dagens standard, er forekomsten av recidiv høy og prognosen er dårlig.