Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFoss, Nina
dc.contributor.authorLarsen, Anette Iren Langås
dc.date.accessioned2012-07-09T11:29:01Z
dc.date.available2012-07-09T11:29:01Z
dc.date.issued2012-05-16
dc.description.abstractEn av hensiktene med denne studien er å synliggjøre og oppnå en dypere forståelse av folks bruk og erfaring med læsing i den nordnorske og samiske kulturen. Videre er det et fokus på skolemedisinske uforklarlige gode vendinger hvor helbreder er involvert. Jeg ønsker også å oppnå en dypere forståelse av hva som gjør at læsing fortsatt brukes av mange, til tross for dagens moderne, høyteknologiske helsevesen. Hva er det som gjør at tradisjonen lever videre fra generasjon til generasjon i moderne tid? Tidligere studier har vist at helbredelse er mer utbredt i den samiske befolkningen enn i den øvrige. Jeg søkte derfor bevisst etter informanter fra områder med stor andel samisk befolkning, men kom ut med et resultat at informantene ikke la stor betydning i etnisitet i forhold til læsertradisjonen. Data er innhentet ved hjelp av kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av seks informanter presentert som narrativer. Alle ble bedt om å fortelle om en hendelse hvor de hadde opplevd en god vending i et sykdomsforløp hvor de hadde brukt tradisjonell helbreder. Deres fortellinger har en sentral plass i intervjuene og analysen. Fortellingene av sykdomsforløpene med gode vendinger er kondensert og bearbeidet til lesbare narrativer som blir presentert i oppgaven. Fortellingene er analysert ved hjelp av narrativ metode, hvor fokuset er innhold i historiene sammen med informantens videre refleksjoner i intervjuene. Det kan virke som om praksis i bruk av tradisjonell helbredelse avhenger av familiære relasjoner til helbrederen; terskelen for å bruke helbreder kan tyde på å være lavere jo nærmere en er i familie med helbrederen. Videreføring av helbredertradisjonen synes å være avhengig av nære familierelasjoner og hvor en bor, dette er spesielt tydelig blant de som har tilhørighet til samisk kultur. Materialet viser at det er forskjellig oppfatning av om brukerne må være troende. Når det er snakk om alvorlig sykdom/hendelse sier alle informantene at det ikke er noen som spør om tro. Henvendelse til helbreder går ofte gjennom tredje person, særlig ved alvorlig sykdom. Side iii Det å forstå og akseptere helbredelse er avhengig av å ha gjort sine egne erfaringer enten via oppvekst eller jobb. Det kan synes som om mine informanter har et annet syn på sykdom, behandling og livsverden enn skolemedisin. Alle mine informanter søker hjelp av både skolemedisin og folkemedisin. Flere av informantene forteller om opplevelser og møter med helsearbeidere som er åpne, og hvor de har kunnet snakke om temaet helbredelse uten å bli avfeiet. Disse helsearbeiderne kommer enten fra familier og områder hvor bruk av helbredelse er vanlig, eller de har tidligere erfaringer med pasientforløp hvor bruk av helbredelse har hatt en positiv innvirkning. Mål for studien er å øke forståelsen av hva tradisjonell helbredelse er, samt hvordan folk bruker tradisjonell helbredelse i forholdet til det moderne helsevesenet. Dette er et helsefelt som det er forsket lite på.en
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/4340
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_4058
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDHEL-3960en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808en
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808en
dc.titleFortellinger om læsingen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel