Hvilke tiltak fremmer samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene?

Abstract

Formålet med denne mastergradsoppgaven er å gå i dybden av tema samhandling. Samhandling er for tiden svært aktuelt og har vært tema for mange debatter både i fagkretser og i media. Det har ført til engasjement hos meg også. God samhandling og hvor avgjørende det kan være for pasientforløpet. Med dette som utgangspunkt har jeg valgt å studere spesialisthelsetjenesten og deres erfaring med samhandling med den kommunale helsetjenesten. Samt utforske hvilke tiltak som er vesentlig for om en samhandlingsepisode blir adekvat.

Samhandlingsreformen fremstår som vag og lite konkret, for å imøtekomme kravene trengs i aller høyeste grad konkretiserende tiltak, nettopp hva jeg skal besvare for å etterkomme kravene. For å oppnå formålet er kvalitativ metode og dybdeintervjuet noen sykepleiere i spesialisthelsetjenesten valgt. For å svare på problemstillingen har studien sitt utgangspunkt i perspektivet til sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. De teoretiske perspektiver er rehabilitering, samhandling, kultur og kommunikasjon.

Samhandlingsreformen settes i verk etter plan januar 2012, og for å svare på kravene signalerte informantene betydning av å være pragmatisk i planleggingen av pasientforløp. Tiltakene har ifølge deres erfaring vist seg å være avgjørende. Tidlig involvering, god dialog, innarbeidelse av gode praktiske rutiner som gir mer sammenheng i tjenesten er deres bidrag til effektivisering. Et godt pasientforløp som er grundig planlagt hvor pasienten og pårørende er velinformert kan tendere til ikke å bli stressende. Dette skaper mer sammenheng i tjenesten og er bidraget til effektiviserings behov.