Noen som vet hva de driver med, når andre ikke gjør det : kommunefysioterapeuters erfaringer fra samhandling med ambulante rehabiliteringsteam (ART)

Abstract

ABSTRACT: The Norwegian health care system is divided into specialized health care services (hospitals), and community based health care services. Recent changes in health care law places an increased responsibility on the communities to provide rehabilitation services. This thesis focuses on interaction and cooperation of community based physiotherapists and Ambulatory Rehabilitation Teams (ART).

The following research questions are posed: In what areas do community based physiotherapists feel they need ART’s cooperation? What factors promote positive interaction in these situations?

The study is based on a phenomenological hermeneutical approach. Three strategically chosen community based physiotherapists, who had collaborated with ART regarding patients with neurological deficits, were interviewed. Both the interviews, and the interviewer’s initial impressions of the interviews, were recorded. The transcripts were analyzed and discussed in light of communication theory, and theory of knowledge.

This study shows that the community based physiotherapists request supervision and counseling in the process of finding joint direction and purpose in complex rehabilitation settings. Neurological deficits, here especially pertaining to cases where there are cognitive deficits, are considered to be complex and complicated cases. Physiotherapists with limited access to discuss problems in relevant peer groups, described feeling alone with the responsibility for the rehabilitation process and physiotherapy specific problems. This can cause uncertainty, and have negative consequences for the services provided. The cooperation with ART counteracted this. The physiotherapists emphasized the importance of being met with respect, and of ART investing time and attention in understanding other people’s point of view. To be able to assist patients, their family and/or community professionals, in complex situations where the problem often is undefined, the employees of ART need a strong base of theoretical knowledge and life experiences.

SAMMENDRAG: Denne studien fokuserer på samhandling mellom kommunefysioterapeuter og Ambulante Rehabiliteringsteam (ART). Hensikten er å dokumentere og belyse erfaringer som kan bidra i utviklingen av spesialisthelsetjenestens ambulante tjenester. Følgende forskningsspørsmål stilles: «Hva opplever kommunefysioterapeuter det er behov for å samarbeide med ART om?» og «Hvilke faktorer fremmer god samhandling i disse situasjonene?»

Studien er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det ble gjennomført kvalitative forskningsintervju med tre strategisk valgte kommunefysioterapeuter, som hadde samarbeidet med fysioterapeut i ART om pasienter med nevrologisk sykdom/skade. Intervjuene ble spilt inn med lydopptaker. Hovedinntrykk etter intervjuene ble nedtegnet og brukt i analysen sammen med de transkriberte intervjuene. Materialet ble analysert og drøftet i lys av teori om kommunikasjon, kunnskap og kunnskapsoverføring.

Studien viser at kommunefysioterapeutene ønsker bistand i prosessen med å skaffe oversikt, samt å finne retning og hensikt for tilbudet i sammensatte og komplekse rehabiliteringssaker. Nevrologiske problemstillinger, og spesielt tilfeller der pasienten har kognitive utfall, fremheves som komplekse og kompliserte. Fysioterapeutene med begrenset tilgang til et relevant fagmiljø beskrev en opplevelse av å føle seg alene med ansvaret for rehabiliteringsprosessen og fysioterapifaglige spørsmål. Dette kan skape utrygghet, og negative følger for tilbudet til pasientene. Samarbeidet med ART motvirket dette. Fysioterapeutene formidlet at det oppleves viktig å bli møtt med respekt, og at ART bruker tid på å sette seg inn i den andres perspektiv. For å kunne bistå kommunale fagpersoner, pasienter og deres pårørende i situasjoner, der problemstillinger og arbeidsoppgaver er uavklarte, må ansatte i ART både ha faglig tyngde og kompetanse i form av livserfaring.