Androgen receptor CAG and GGN polymorphisms in vivo and in vitro

Abstract

Mannens testosteronnivå påvirkes av genetiske variasjoner i androgenreseptorens lengde selv om sammenhangen er beskjeden. Studier på celler har også vist at den vanligste androgenreseptoren lengden er den mest effektive. I studien Androgen receptor CAG og GGN polymorfier in vivo og in vitro har vi studert sammenhengen mellom genetiske variasjoner i androgenreseptorens lengde og testosteronnivåer samt risikofaktorer for hjerte- karsykdom (Metabolsk syndrom). Vi har også på cellenivå studert hvilken betydning variasjoner i androgenreseptorlengden har på reseptorens effektivitet og evne til å skape det androgene uttrykk. Vi har i våre studier vist at testosteronnivået hos eldre menn er assosiert med en økende lengde på androgenreseptoren. Assosiasjonen var dog beskjeden sammenlignet med for eksempel betydningen av overvekt som er kraftig assosiert med lave testosteron nivåer. Man behøver derfor ikke å ta hensyn til reseptorens lengde ved undersøkelse av lavt testosteronnivå hos eldre menn. Videre fant vi at menn med kortere variasjon av reseptoren hadde flere risikofaktorer for hjerte- karsykdom. Hva gjelder reseptorens grad av effektivitet, så ble dette studert på cellenivå. Vi fant at det var den vanligste, middels lange reseptoren, som var den mest effektive varianten. Dette ble senere bekreftet blant eldre og yngre menn med kjent reseptorlengde, ved å måle mengden prostata spesifikk antigen (PSA), som en markør for androgenreseptor aktivitet. De med middels lang reseptor viste seg å ha den største mengden PSA i blodet. Dette skulle kunne ha betydning ved PSA screening for prostata kreft.