dc.contributor.advisor | Lauritzen, Camilla | |
dc.contributor.author | Wassnes, Vera Marie | |
dc.date.accessioned | 2012-11-19T08:35:25Z | |
dc.date.available | 2012-11-19T08:35:25Z | |
dc.date.issued | 2012-10-01 | |
dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å undersøke hvordan behandlere på BUP handler i møte med voldsutsatte barn der noen i nærmeste familie er voldsutøver. Resultatene ble sett i lys av begrepene allianse, barnets beste og etiske dilemmaer. I tillegg ble det vurdert om det kan være hensiktsmessig å bruke en etisk refleksjonsmodell, KLOK-modellen, som et verktøy når en står overfor dilemmaer i møte med barn utsatt for vold i familien.
Grounded Theory har blitt benyttet som analysemetode av fire intervjuer. I og med at jeg til daglig jobber i BUP har jeg i tillegg tilegnet meg kunnskap gjennom feltarbeid.
Det at utvalget består av fire informanter er en begrensning i forhold til å kunne generalisere resultatet i forhold til alle BUP-behandlere. I tillegg kan min subjektive forforståelse av problematikken og mitt engasjement ha preget analysen av datamaterialet. Selv om jeg har vært bevisst dette underveis og forsøkt å holde meg objektiv i mitt arbeid, bør resultatene derfor tolkes med kunnskap om konteksten den er utført i. Det at mine funn samsvarer med tidligere forskning er med på å styrke mitt resultat. Studien har vist klare temaer det er viktig å se nærmere på ved videre forskning i større utvalg og vil derfor ha stor verdi av den grunn, også som preliminært studie vil den kunne ha stor betydning.
Analysen av datamaterialet viser at det ikke er et entydig svar i forhold til hvordan BUP-behandlere handler når de får mistanke eller kjennskap til at et barn er utsatt for vold i familien. Ut fra resultatene kan man se at det er sannsynlig at mange barn utsatt for vold i familien går gjennom et utrednings og behandlingsforløp i BUP, uten at volden oppdages. Det råder i tillegg stor usikkerhet om hvordan en skal handle når en får mistanke om slike tilfeller med vold på grunn av manglende rutiner, retningslinjer og kunnskap om problematikken. Til tross for overnevnte viser også datamaterialet at en ofte handler i tråd med prinsippet om barnets beste når en står overfor saker der det ikke er tvil om at et barn utsettes for vold eller har vært utsatt for dette.
Studien har vist at det er behov for tydelige rutiner, kartleggingsverktøy og opplæring av behandlere for hvordan avdekke vold, og hvordan en skal gå videre for å ivareta disse barna og deres familier på en god nok måte. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/4627 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4345 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2012 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-6300 | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en |
dc.title | Vold mot barn : BUP-ansattes møte med barn utsatt for vold | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |