Barnevernloven har ingen bestemmelse som særskilt gir hjemmel for å stanse eller redusere samvær i tilfeller hvor gjennomføring av samvær kommer i en akutt og skadelig motstrid til barnets interesser. Under anerkjennelse av at det i slike tilfeller kan foreligge en folkerettslig plikt til å komme barnet til unnsetning, er det i juridisk litteratur antydet at nasjonalt rettsgrunnlag for akutte vedtak ...