Betydningen av egenbehandling for studenter i psykomotorisk fysioterapi

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å bidra til mer kunnskap om betydningen av egenbehandling for studenter i psykomotorisk fysioterapi. Med utgangspunkt i tre kvalitative semi-strukturerte intervjuer, settes fokus på hva som skjer av personlig og terapeutisk utvikling gjennom egenbehandling og hvordan denne bidrar til studentenes kunnskapsforståelse av faget. Tre relativt nyutdannede psykomotoriske terapeuter ble intervjuet om erfaringene med egenbehandling. Kunnskapen er samskapt som et produkt av møtet mellom meg som intervjuer, og den intervjuede. 20 timer egenbehandling inngår som krav til A9-takstkompetanse for psykomotorisk fysioterapi etter NFFs retningslinjer. Egenbehandlingen skal utføres av en psykomotorisk terapeut med takstkompetanse. Egenbehandling gir studenter mulighet til å erfare psykomotorisk fysioterapi fra pasientens ståsted. Resultatene viser at deltakerne har opplevd en reell psykomotorisk fysioterapiprosess. Deltakerne erfarte en omstillende behandling. Deltakerne forteller om skjellsettende erfaringer, personlige erkjennelser og dypere innsikt i faget. Studiens resultater viser at egenbehandling er et særlig eksempel på læring og erkjennelse gjennom kroppen – fra taus kunnskap i kroppen til å kjenne og erkjenne egen kroppslig væremåte som et resultat av levd liv, med interaksjon og påvirkning fra omverdenen. Praktisk kunnskap og profesjonsstudier krever personlige erfaringer av faget for å kunne utøve og for å kunne ta gode skjønnsmessige vurderinger. Gjennom egenbehandling får deltakeren erfare betydningen av den terapeutiske relasjonen fra pasientens perspektiv. Studien viser hvordan egenbehandlingen kan være et særegent bidrag til psykomotoriske fysioterapistudenters utvikling.