Rotatormansjettsyndrom - hvilke konservative behandlingsformer har dokumentert effekt? - Et litteraturstudie

Abstract

BAKGRUNN: Rotatormansjettsyndrom er den hyppigste årsaken til skuldersmerter. Årsaken bak tilstanden er multifaktoriell. Mangel på en gullstandard for diagnostikk, klassifisering, bruk av terminologi og behandlingsprotokoller for skuldersmerter gjør sammenligning av forskningsresultater problematisk. Det finnes mange behandlingsalternativer for tilstanden, men ingen kunnskapsbasert behandlingsveieleder eksisterer per dags dato. Målsetningen for oppgaven er å finne hvilke konservative behandlingsformer som har dokumentert effekt på rotatormansjettsyndrom.

MATERIALE OG METODE: Det ble gjort et systematisk søk i de medisinske databasene PubMed, MEDLINE og Cochrane. Målet var å identifisere systematiske oversiktsartikler og metaanalyser som ser på konservativ behandling av rotatormansjettsyndrom publisert i tidsperioden 1999-2012. Til sammen 15 artikler fylte inklusjonskriteriene: fem om kortikosteroidinjeksjon, seks om fysioterapi, tre om sjokkbølgebehandling og en om akupunktur. Ingen oversiktsartikler eller metaanalyser som kun ser på NSAID ble identifisert.

RESULTATER: Det foreligger lite vitenskapelig dokumentasjon som støtter effekten av kortikosteroidinjeksjon, akupunktur og fysioterapi på rotatormansjettsyndrom. Kortikosteroidinjeksjon har ingen dokumentert effekt på lang sikt. På kort sikt er effekten liten og ikke bedre enn NSAID. Sjokkbølgebehandling og terapeutisk ultralyd har kun dokumentert effekt på kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag. Innenfor fysioterapifeltet er det noe evidens som støtter effekten av terapeutisk trening, samt at trening kombinert med manuell terapi kan gi en tilleggseffekt. Det foreligger liten eller ingen evidens for å støtte effekten av øvrige fysioterapimodaliteter som termoterapi, massasje, elektromyografi biofeedback, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) og interferrensstrøm (IFC).

KONKLUSJON: Det er behov for nye randomiserte kontrollerte studier med god metodologisk kvalitet for å kunne si mer om effekten av konservative behandlingsmetoder for rotatormansjettsyndrom. Det trengs å bli utarbeidet standardiserte diagnose- og klassifikasjonssystem, effektmål og intervensjonsmetoder for skuldersmerter.