Interkommunal legevaktssamarbeid kan styrke pasientsikkerheten

Abstract

Denne oppgaven tar primært for seg to legevakter i distriktet med store avstander, der man ser på problemstillingen rundt kommunenes ofte anstrengte økonomi, som reiser spørsmål om interkommunale legevaktsordninger. Oppgaven belyser i stor grad pasientsikkerheten slik situasjonen er i dag, og om denne vil endres ved et legevaktssamarbeid. For å besvare problemstillingen er det utført et observasjonsstudie der all aktivitet på legevakten i to utvalgte kommuner er registrert i en uke hver. Aktiviteten er registrert på et særskilt undersøkelsesskjema designet for denne oppgaven. Materialet viste store likheter, men også flere forskjeller. Forskjellene synes i stor grad å være påvirket av at kommunene har organisert legevakten på ulike måter. Pasientsikkerheten ble spesielt vurdert ved hastegradene akutt alvorlig og mulig livstruende som begge krevde umiddelbar vurdering og behandling, der man fant at pasientsikkerheten i stor grad er ivaretatt slik legevaktene er organisert i dag. Det er allikevel mye rom for forbedringer i begge legevakter, slik at man får en ennå bedre og mer forsvarlig legevaktsorganisering. Dette kan gjøres gjennom en interkommunal legevakt. Denne organiseringen vil skape en større avstand til lege utenfor kontortid og i utgangspunktet svekke pasientsikkerheten, men for å opprettholde en forsvarlig beredskap for mulig livstruende og akutt alvorlige hendelser kreves en lege i bakvakt og økt beredskap for bilambulanse. Pasientsikkerheten vil på den måten fortsatt være ivaretatt ved en interkommunal legevaktsordning.