Validering av trombolysebehandlingen ved slagenhetene UNN-­Tromsø og UNN‐Harstad : en gjennomgang av pasienter med akutt hjerneslag i tidsrommet 01.01.- 31.12. 2011.

Abstract

Bakgrunn: Hjerneslag er en av våre alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste døds-årsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemming.

Intravenøs (i.v) trombolytisk behandling med vevsplasminogen aktivator (tPA) gitt innen 4 ½ timer etter symptomdebut reduserer alvorlig funksjonshemming hos selekterte pasienter med iskemisk hjerneslag. Behandlingen øker imidlertid risikoen for død den første tiden etter slaget. Gjeldende indikasjoner og kontraindikasjoner for trombolysebehandling må derfor følges nøye.

Studiens hovedmål er å validere trombolysebehandlingen av hjerneslag ved slagenhetene UNN-Tromsø og UNN-Harstad i 2011. Delmålene er funksjonsnivå etter 3 måneder målt med modified Rankin Scale (mRS) og endring i bosted.

Metode: Deltakerne er alle pasienter registrert i slagregisteret med diagnosen hjerneslag (ICD-10: I63 = iskemisk hjerneinfarkt og I61 = blødning), og innlagt i slagenhetene UNN-Tromsø og UNN-Harstad i tidsrommet 1. januar – 31. desember 2011.

Indikasjon for trombolyse er vurdert for hver enkelt pasient basert på tilgjengelige opplysninger om inklusjons- og eksklusjonskriterier i elektronisk pasientjournal (EPJ) og Nasjonalt hjerneslagregister (NHR).

Resultater: Trombolyse ble gitt til 18 av totalt 275 pasienter (6,5 %) med iskemisk hjerneslag (ICD-10=I63) , 15 i Tromsø og 3 i Harstad. Av disse 18 trombolyserte pasientene hadde 15 indikasjon, uten kontraindikasjon, for trombolyse ved innleggelsen, mens 1 av de 257 som ikke fikk trombolyse viste seg å ha indikasjon uten dokumentert kontraindikasjon.

Den hyppigste kontraindikasjonen var ”Tid > 4 ½ timer”. I denne gruppen var det til sammen 177 (57,8 %) pasienter, fordelt på 136 (76,8 %) i Tromsø og 41 (23,2 %) i Harstad. Av 18 trombolysepasienter hadde 4 NIHSS 0 – 7, 7 NIHSS 8 – 14 og 7 hadde NIHSS 15 – 25 ved innkomst. 10 (55,6 %) av de trombolyserte pasientene, og 143 (52,0 %) av de ikke-trombolyserte var uavhengige av hjelp i dagliglivet (mRS 0 – 3) etter 3 mnd.

Fortolkning: Retningslinjene for trombolysebehandling blir fulgt i relativt stor grad, og det er stort sett de riktige pasientene som får tilbud om trombolysebehandling.

Den hyppigste kontraindikasjonen for trombolyse var prehospital tid over 4 ½ time. Økt prehospital tid er derfor det største hinderet for at flere skal få tilbud om trombolysebehandling.

Folkeopplysning kan bidra til økt trombolyseandel eller at flere får slagbehandling tidlig. Dette vil antakelig kunne gi en helsegevinst.

Materialet er for lite til å trekke noen konklusjon i forhold til effekt av trombolyse på funksjonen.