Antiviral effekt av type I interferon hos atlantisk laks (Salmo salar L.) mot infeksiøs lakseanemi virus

Abstract

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som har innvirkning på, og fører til tap i den norske lakseoppdrettsindustrien. Det å kjenne til hvordan det influensaliknende infeksiøs lakseanemi viruset (ILAV) virker på laksens celler, og hvordan laksens immunforsvar fungerer for å hemme en infeksjon, er viktig for å kunne gjøre noe med denne sykdommen. Interferonsystemet spiller en viktig rolle i det medfødte immunforsvaret hos pattedyr, men også hos fisk. Det er tidligere undersøkt om interferon (IFNa1) kan hemme infeksjon av ILAV, noe det har vist seg å ikke kunne. I tidligere forsøk har hemming av et høyvirulent virusisolat (ILAV4) vært testet ut i TO-celler. I denne oppgaven var det derfor ønskelig å teste ut et mindre virulent virusisolat (ILAV7) i tillegg til det høyvirulente ILAV4. ASK- celler ble valgt til forsøkene siden jeg i en prosjektoppgave i 2010 klarte å vise hemming av ILAV i denne cellelinjen. Vi ønsket også å benytte flere subtyper av interferoner (IFNa1, IFNb og IFNc). Jeg fikk også i oppgave å sammenligne effekten av interferonene ved virusets optimumstemperatur på 15C med effekten ved 20C som hadde vært brukt til å påvise antiviral aktivitet i prosjektoppgaven min. Antiviral effekt ble studert ved Cytopatogen effektreduksjonsmetode, kvantitativ PCR, Western blotting og virustitrering. Det ble også utført forsøk for å sammenligne induksjon av de antivirale proteinene Mx og ISG15 ved infeksjon av ILAV4 og ILAV7. Resultatene viste at både ILAV4 og ILAV7 lar seg hemme av IFN i ASK-celler, og det er ingen signifikant forskjell på grad av hemming av de to isolatene. Det ble imidlertid vist at IFN kun har en forsinkende effekt på virusreplikasjon, og etter 3-5 dager ser viruset ut for å ha tatt igjen det tapte. Induksjonen av Mx og ISG15 var høyere hos ASK celler infisert med ILAV7 enn med ILAV4. Virusene replikerer lettere ved 15C enn ved 20C.