Gjenvinning av arm-håndfunksjon hos pasienter i tidlig fase etter hjerneslag - et fokus på oppgaveorientert trening

Abstract

Denne mastergradsoppgaven handler om oppgaveorientering i fysioterapi for gjenvinning av arm-håndfunksjon hos pasienter i akutt fase etter hjerneslag. Hensikten med studien er å få økt innsikt i hvordan oppgaveorientert trening kommer til uttrykk i fysioterapeutisk praksisutøvelse. Studien er basert på kvalitativ metode med ikke-deltakende observasjon. Utvalget i studien er strategisk valgt og består av to pasienter i akutt fase etter gjennomgått hjerneslag med forbedring av arm-håndfunksjon som ett av deres hovedmål i behandling, samt en fysioterapeut med lengre erfaring innen akutt slagrehabilitering. Det er gjennomført en temabasert innholdsanalyse, og resultatene er drøftet i lys av aspekter fra kroppsfenomenologiske - og naturvitenskapelige perspektiver. Arbeidet med materialet førte til to hovedtema; ”Mening, aktivitet og felles prosjekt” og ”Oppgaver, kropp og rom”. Hovedtemaene utfylles hver av to undertema, henholdsvis; ”Samhandling; om forståelse og engasjement”, ”Deltakelse og endring”, ”Tilpasninger; samspill mellom arm-hånd og resten av kroppen” og ”Håndens oppgaver - stabil og søkende?”. Studiens innsikter peker på at fysioterapeutens oppgaveorienterte tilnærming synes å ha betydning for pasientens opplevelse av kroppslig mening med det de gjør. Det synes avgjørende at fysioterapeut og pasient utvikler en oppmerksom samhandling og en felles forståelse av hva de skal gjøre for å oppnå endring av arm-håndfunksjon. Fysioterapeuten synes å skape mening gjennom tilpasninger som fremmer pasientens forutsetninger for arm-håndfunksjon, og dermed øker pasientens mulighet for å rette seg mot omgivelsene. Studien viser at pasientenes bevegelsesutførelse har betydning for deres forhold til rommet og de bevegelsesmuligheter det åpner for dem.