Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKristoffersen, Roar
dc.contributor.advisorBjørn, Pål Arne
dc.contributor.authorAndreassen, Kristoffer Berglund
dc.date.accessioned2014-05-15T12:08:32Z
dc.date.available2014-05-15T12:08:32Z
dc.date.issued2013-05-15
dc.description.abstractEn metodikk for fangst, transport og gjennomføring av individforsøk på laboratoriet med naturlig lakselusinfisert vill smolt av laks og ørret ble utviklet. Effektene av luseinfeksjon ble deretter undersøkt på individnivå i to adskilte forsøk (ett med laksesmolt og ett med ørretsmolt). Her ble lusas effekt på fiskens vekst, appetitt, fysiologi og overlevelse undersøkt. Intensiteten av lus ble registrert på hver fisk ved forsøksstartstart, og siden de sto i individkar kunne forskjeller i lusas overlevelse mellom individer og arter studeres. Fisken ble fanget i ytre Hardanger og transportert til Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre. Her ble måling av lengde/vekt, lusetelling og gruppeinndeling utført før fisken ble weanet til tørrfôr. Gruppene var som følger: Lav infeksjon: < 0,1 lus/g fiskevekt, middels infeksjon: 0,1 - 0,3 lus/g fiskevekt, høy infeksjon: > 0,3 lus/g fiskevekt. I løpet av forsøksperioden på 5 uker ble appetitt hos ørret og dødelighet hos både laks og ørret registrert. Ved forsøksslutt ble det på nytt målt lengde/vekt, talt lus og tatt blodprøver for måling av plasmakortisol og plasmaklorid hos overlevende fisk. Utvikling av en metodikk for fangst, transport og laboratorieforsøk med naturlig infisert vill smolt av laks og ørret fungerte svært godt. Hos både laks og ørret var det jevnt over høyere dødelighet i gruppene med høy infeksjon enn gruppene med lav infeksjon, men kun gruppe høy infeksjon hos laks var signifikant forskjellig fra de to øvrige gruppene. Ørret døde tidligere og i løpet av et kortere tidsrom enn laksen. Samtidig hadde høyt infisert ørret best appetitt og dermed også høyest spesifikk vekstrate og størst økning i kondisjonsfaktor. Nivåene av kortisol indikerte at det var forskjeller mellom de ulike infeksjonsgruppene, med en økning i kortisol med økende intensitet av lus hos både laks og ørret. Nivåene av klorid viste ingen forskjeller mellom infeksjonsgruppene eller artene. Det ble funnet dødelighet av lakselus hos både laks og ørret, der intensiteten av lus sank mest der infrapopulasjonene var størst. Ørret hadde en større nedgang i metapopulasjonen av lus enn laks. Denne studien har vist det er mulig å suksessfullt fange inn, transportere og deretter gjennomføre individforsøk på laboratoriet med naturlig lakselusinfisert vill smolt av laks og ørret, som et supplement til kunstig infisert oppdrettssmolt i gruppeforsøk. Forsøkene bør gjentas med et høyere antall individer.en
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/6310
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5948
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDBIO-3955en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923en
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923en
dc.titleEffekter av infeksjon med lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på vill smolt av laks (Salmo salar L.) og ørret (Salmo trutta L.)en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel