Overtidig svangerskap. Revidering av de norske retningslinjene - burde det skjedd en endring tidligere?

Abstract

Behandlingen av overtidige svangerskap har vært tema for gjentatte diskusjoner i fagmiljøet og i media, og det har blitt gjort en rekke studier på området. Hovedspørsmålet dreier seg om hvorvidt det er økt risiko for enkelte komplikasjoner i forbindelse med overtidige svangerskap, samt hva som er den beste behandlingen; tidlig elektiv induksjon, eller avventende monitorering av fosteret. I Norge blir veileder for behandling av overtidig svangersskap revidert i 2013. I juli 2011 kom det nye retningslinjer for behandling i påvente av revideringen, selv om de tidligere retningslinjer for behandling av overtidig svangerskap i Veileder i fødselshjelp er fra så sent som 2010. Formålet med denne litteraturstudien er å finne ut om det allerede i 2010 fantes grunn til å endre de norske prosedyrene med tanke på å gi overtidige gravide tidligere og tettere oppfølging, samt være mer liberal med elektiv induksjon. Materialet brukt i oppgaven er studier som ligger til grunn for prosedyrene for behandling av overtidig svangerskap fra 2010. De studier som er inkludert sammenlikner elektiv induksjon med konservativ behandling med tanke på risiko for keisersnitt og perinatal død. Studiene viser en lav forekomst av perinatal mortalitet, og det er ingen signifikant forskjell mellom de to behandlingsformene. Enkelte studier har vist lavere frekvens av keisersnitt blant kvinner hvor fødsel har blitt indusert, men ikke alle studier viser signifikant forskjell. Blant overtidig gravide som har blitt indusert, ønsker det store flertallet den samme behandlingen i fremtiden. Man kan ikke konkludere helt sikkert med at retningslinjene burde vært mer liberal i forhold til tidlig induksjon av fødsel i retningslinjene fra 2010. En fornuftig løsning er å gi overtidig gravide tidlig oppfølging , samt god og rett informasjon hvilke muligheter som er til rådighet, og mulighet til å selv bestemme behandlingsmåte i stor grad.