«Du ser meg smile, men kan du se min sorg.» Om å være barn og leve med en mamma eller en pappa som har kreft og dør. Tre ung voksnes erfaringer

Abstract

Det å leve med en kreftsyk mamma eller pappa og miste henne eller han av sykdommen er en altomfattende livshendelse som griper om seg i tid og rom. Det å miste en forelder vil være noe av det verste som kan skje i et barns liv. Hensikten med studien er å tilegne innsikt og utdypende kunnskap om barn som pårørende og etterlatte og deres behov for støtte. Kunnskap og viten vil frembringes ved hjelp av livserfaringene unge voksne har med å leve med, og miste en forelder av kreft som barn. Jeg har utført tre dybdeintervju. Studien har utgangspunkt i livsverdensperspektivet og videre en hermeneutisk tilnærming i metoden. Mine funn viser at barna har opplevd svik og krenkelser i deres sårbarhet som pårørende og etterlatte. De savner forståelse og støtte i fra omverden. Spesielt skole og helsevesen. Videre belyses og drøftes det framkomne i forhold til forskning, teori og ved hjelp av Løgstrup og Martinsens sansefilosofi, hvordan denne kan bidra inn og være til hjelp for oss helsepersonell i møte med de sårbare barna, der vår oppmerksomhet vil være avgjørende.