Show simple item record

dc.contributor.advisorSørvoll, Marit
dc.contributor.authorJellestad, Eva
dc.date.accessioned2014-08-28T12:23:59Z
dc.date.available2014-08-28T12:23:59Z
dc.date.issued2014-05-07
dc.description.abstractBakgrunn: Cerebral parese (CP) er den vanligste nevrologiske utviklingsforstyrrelse blant barn og unge. Fysioterapi er en viktig del av det livslange helsetilbudet til denne gruppen. Barn med spastisk unilateral CP har nedsatt funksjon i en side av kroppen. Nedsatt arm/hånd-funksjon gjør det utfordrende å oppnå selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, da dette ofte krever bruk av to hender. Noen av disse barna gjennomgår håndkirurgi, der intensiv trening i etterkant vurderes som viktig. Det synes ikke å være utarbeidet noen form for enighet om hva denne treningen skal bestå av, eller hvor intensiv treningen skal være før den blir intensiv nok. Hensikt: Å få økt kunnskap om fysioterapeuters erfaring med intensiv trening og oppfølging av barn med spastisk unilateral CP etter håndkirurgi. Metode og materiale: Studien er forankret i den hermeneutiske og fenomenologiske vitenskapstradisjon. Det kvalitative forskningsintervju ble anvendt som metode. Tre fysioterapeuter som jobber med barn i førstelinjetjenesten utgjør studiens materiale. Kunnskapsbidrag: Et sentralt tema i studien synes å være manglende samhandling mellom første og andrelinjetjenesten både i forhold til kunnskapsutveksling og planlegging av intensive treningsopplegg etter håndkirurgi. Den enkelte fysioterapeuts behov for veiledning synes å avhenge av erfaring og kompetanse med behandling av barn med CP. Muligheten for å opparbeide seg spesifikk kompetanse synes større for privatpraktiserende fysioterapeuter enn for kommunalt ansatte fysioterapeuter. For å gjøre treningsopplegget intensivt nok, synes fysioterapeutene å være avhengige av at andre voksne rundt barnet gjennomfører daglig trening med det. Samtidig synes det utfordrende å sikre at kvaliteten på treningen blir spesifikk og intensiv nok når den gjennomføres av andre som ikke har samme kompetanse som fysioterapeutene. Fysioterapeutene formidler klinisk resonnement rundt motorisk læring, som synes målrettet og individuelt tilpasset til det enkelte barn og familie. Det synes vesentlig at barnet opplever mestring gjennom treningen. Bedret arm/hånd funksjon synes å medvirke til økt deltagelse i aktiviteter med andre barn og familien. Nøkkelord: cerebral parese, spastisk unilateral parese, intensiv trening, håndkirurgien
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6585
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6188
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3990en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800en
dc.title«Den andre var så mye lettere å bruke.» Fysioterapeuters erfaring med behandling etter håndkirurgi hos barn med spastisk unilateral cerebral pareseen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)