dc.contributor.advisor | Nielsen, Erik Waage | |
dc.contributor.advisor | Stordahl, Harald | |
dc.contributor.advisor | Hopland, Andreas | |
dc.contributor.author | Passas, Evangelia Helene Tønsberg | |
dc.date.accessioned | 2014-09-17T10:51:14Z | |
dc.date.available | 2014-09-17T10:51:14Z | |
dc.date.issued | 2014-05-30 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn:
Målet med oppgaven var å estimere overtiagen på traumealarm-aktiveringen ved NLSH Bodø. Med overtriage mener man antall traumealarmspasienter med Injury Severity Score </= 15. Vi ville også estimere transporttiden fra skadetidspunkt til ankomst sykehus.
Metoder:
Vi brukte data fra vårt program AMIS (=Acute Medical Information System), fra ambulansejournaler og fra pasientjournaler fra sykehuset for å kalkulere Injury Severity Score (ISS) og estimere respons- og transporttider. Dataene man samlet inn strakte seg fra innføringen av traumealarmsystemet ved NLSH Bodø i juni 2008 tom 31. desember 2010.
Som student samlet jeg inn data fra AMIS, ambulansejournaler og pasientjournaler fra sykehuset. Det jeg registrerte var kjønn, alder ved skadetidspunkt, hvilken ukedag traumen skjedde, hvem som var første innringer til AMK, tindspunkt for innringing, tidspunkt for ankomst av ambulanse, traumealarmtidspunkt, tidspunkt for avreise av pas fra traumestedet, tidspunkt for ankomst sykehus, hvilken kommune traumen skjedde i, transportmåte, utfall (død/overflytting/utskriving), utfallsdato, skademekanisme, hvilke traumealarmskriterier som var oppfylt hver gang, hvordan traumealarmen ble bestilt, hvorvidt det var lege på skadestedet, om pas var intubert på veien inn til sykehuset, om oppdragstypen var primær/sekundær og utifra disse dataene kalkulerte jeg tidsintervallene samt beregnet ISS. Disse dataene la jeg inn i et Excel dokument og utifra disse laget jeg diagrammer i programmet Prism Graph Pad. Noen av disse ble brukt i artikkelen, men det er mange flere som man kan bruke i eventuelle senere utgivelser. Deretter skisserte jeg artikkelstrukturen og sammen med mine veiledere kom vi til slutt fram til det endelige utkastet. | en |
dc.description.abstract | Resultater:
I denne tidsperioden fant vi 421 ut av 458 mulige traumealarmpasienter med tilstrekkelig klinisk informasjon for å kunne beregne ISS. Ut av disse hadde 358 en ISS</= 15. Overtriage var derfor 91,5% (95% CI 88,8%-94,2%). Median tid fra skadetidspunkt til ankomst av ambulanse på stedet og fra skadetidspunkt til ankomst på sykehus var henholdsvis 36 minutter og 1 time og 27 minutter.
Konklusjoner:
91,5% er den høyeste overtriagen noensinne publisert ifølge våre studier. Det er et behov for å innskrenke traumealarmkriteriene. Dette kan oppnås ved å implementere kliniske observasjoner fra den lange transporttiden. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/6683 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_6283 | |
dc.language.iso | eng | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Anestesiologi: 765 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Anesthesiology: 765 | en |
dc.title | Nine of ten traumacalls avoidable | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |