Når legen blir i tvil – et litteraturstudie om usikkerhet hos leger

Abstract

Innledning og formål: Medisinfaget er et fag uten garantier og sikkerheter. Denne oppgaven tar for seg følelsen usikkerhet hos legen, med hovedfokus på allmennlegen. Usikkerhet er et tema som i liten grad tas opp på medisinstudiet, og som er relativt lite utforsket forskningsmessig. Oppgavens formål er å se på faktorer som kan gi opphav til usikkerhet hos legen, innenfor diagnostikk og kommunikasjon, og ta for seg hvordan legen eventuelt kan forholde seg til usikkerheten.

Materiale og metode: Dette studiet er et litteraturstudie, og benytter seg av den eksisterende litteraturen som finnes om usikkerhet innen diagnostikk og kommunikasjon. Litteraturen ble funnet ved fritekstsøk i PubMed, med bruk av søkebegreper som «medical uncertainty», «uncertainty primary care», «doctor patient communication», med flere. Abstraktene tilhørende de artikler vi fant ble så lest for å kunne plukke ut de mest relevante artiklene.

Resultater: Litteratursøket resulterte i henholdsvis 4 og 8 artikler relevante for de respektive temaene kommunikativ og diagnostisk usikkerhet. Det foreligger en relasjon mellom kommunikasjonskvalitet under konsultasjon og helsemessig utfall hos pasienten. Legens kroppsspråk affiserer hvordan pasienten kommuniserer med legen. Dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient kan gi upassende bruk av helsetjenester. Det ble funnet store problemer knyttet til bruk av tolketjenester. Usikkerhet påvirker legers bruk av elektroniske informasjonsressurser. Usikre leger viste lavere produktivitet, men i noen tilfeller høyere diagnostisk presisjon. Uformelle samtaler med andre leger, bruk av internettressurser og spesialisthenvisninger ble dratt fram som hjelpsomme verktøy når legene var usikre på diagnostisering. Pasientfornøydhet var invers korrelert med pasientenes fornemmelse av legens usikkerhet.

Diskusjon og konklusjon: Usikkerhet er ufravikelig i medisinen, men trenger ikke utelukkende være en negativ egenskap. Å kunne kommunisere godt har stor verdi både for diagnostikk og ressursbruk. Leger har flere ulike metoder for å takle usikkerhet, og foretrukne strategier varierer. Usikkerhet vies lite oppmerksomhet, og vårt studie bekrefter dette ved å vise at litteraturen er begrenset. Det kan tenkes at usikkerhetens negative sider, som dårligere lege-pasientforhold og økt jobbstress hos leger, vil kunne forbedres dersom usikkerhet blir et mer akseptert og utforsket tema i medisinen.