Livmorhalskreft hos kvinner i Afrika sør for Sahara. Nytte av vaksinasjon, screening, forebygging og kvalitet på behandling i land med lav sosioøkonomisk standard. En litteraturstudie

Abstract

Bakgrunn: Insidensen av livmorhalskreft i Afrika sør for Sahara er den høyeste i verden og sykdommen er den vanligste årsaken til kreftdødsfall blant kvinner i regionen. Formålet med oppgaven er å gi en oversikt over dagens situasjon i Afrika sør for Sahara i forhold til epidemiologi, vaksinasjon, screening, behandling og overvåkning av livmorhalskreft. Metode og materiale: Dette er en litteraturstudie basert på et litteratursøk i PubMed hvor artikler ble valgt ut fra relevans i forhold til oppgavens formål. Jeg gjennomførte også en feltstudie i Malawi, som bestod av tre uker observasjon av daglig drift ved gynekologisk avdeling ved Queen Elisabeth Central Hospital i Blantyre og intervju med helsearbeidere og pasienter. Resultater: Insidensen av livmorhalskreft forventes å nesten dobles fram mot 2020. Det er planlagt at det i utgangspunktet skal vaksineres opp mot en million jenter mot HPV innen år 2015 med støtte fra internasjonale organisasjoner. Dekningen av screening er fortsatt mangelfull. Utviklingen av raske, billige og validerte screeningsmetoder for å oppdage HPV DNA, med eller uten triagering, kan være en milestein i screeningen av livmorhalskreft i Afrika sør for Sahara. God screening vil videre øke kravet om gode henvisningssystemer og behandling. Flere land har mangelfull dekning av kirurger og helsepersonell til å ta vare på de med positiv screening. Konklusjon: Det har skjedd framgang i bekjempelsen av livmorhalskreft. Vaksinasjon mot HPV vil i framtiden kraftig redusere insidensen av livmorhalskreft. Mange pilotprosjekter er i gang, men innsatsen må intensiveres. Et enkelt screeningsystem basert på observasjon av livmorhalsen etter påføring av eddiksyre er en gjennomførbar intervensjon som vil hjelpe kvinner som ikke kan vaksineres. En slik infrastruktur kan forbedres med HPV DNA screening i framtiden. Videre må man jobbe for at tiltakene man igangsetter må være akseptert i befolkningen.