Effekt av Amming på Kortikal og Trabekulær Bein Mikroarkitektur

Abstract

Beinskjørhet er et stort folkehelseproblem. Lavt østrogennivå etter menopause er den viktigste enkeltårsak til utvikling av beinskjørhet hos kvinner. Under amming bidrar både lavt nivå av østrogen og økt nivå av parathyroid hormon relatert protein (PTHrP) til mobilisering av kalsium fra mors skjelett som resulterer i beintap, dette for å dekke behovet for kalsium som trengs for å bygge skjelettet til den nyfødte. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke effekten av amming på bein mikroarkitektur og studere om disse forandringene er reversible. Det ble målt tredimensjonal bein mikroarkitektur distalt i tibia med mikro-CT, blant 46 kvinner som ammet, og 29 kontroller med 24 måneders oppfølging. Under fullamming i 5 måneder var det et kortikalt og trabekulært beintap på henholdsvis 1,8 % (95 % konfidens intervall 1,1 - 2,4), og 4,0 % (2,3 - 5,7), kortikal porøsitet økte 2,6 % (1,7 - 3,5) og antall trabekler var redusert med 5,5 % (2,6 - 8,5), alle p < 0,001. Etter fullamming var det i løpet av 19 måneder, et kortikalt og trabekulært beintap på henholdsvis 0,8 % (0,1 - 1,6), og 1,6 % (0,3 - 2,9), begge p < 0,05. Etter avsluttet amming var det et vedvarende kortikalt og trabekulært beintap på henholdsvis 2,6 % (1,8 - 3,4), og 5,6 % (3,9 - 7,4), begge p < 0,001. De som ammet hadde omtrent dobbel så stor deficit i beinmassen som kontrollgruppen (3,5 % kontra 1,7 %, p < 0,05). Det var både kortikalt og trabekulært beintap under amming som ikke var reversert etter avsluttet ammeperiode. Det er behov for flere større studier med lengre oppfølging for å avklare om beintap under amming reverseres, eller om det oppstår et persisterende beintap etter amming som kan medføre økt risiko for beinskjørhet senere i livet hos enkelte kvinner.