Inter-rater reliability of the Norwegian translation of the Wolf Motor Function Test

Abstract

Bakgrunn: Wolf Motor Function Test (WMFT) er en test for motorisk funksjon i den mest affiserte overekstremiteten etter hjerneslag og måler både utførelsestid og funksjonell kvalitet på bevegelse (Functional Ability Scale- FAS). Den originale versjonen av WMFT har vist gode psykometriske egenskaper, men disse har ikke blitt utforsket i den norske oversettelsen. Inter-rater reliabilitet er en av egenskapene som bør undersøkes før testen blir implementert i undersøkelse, rehabilitering og forskning. Hensikt: Å undersøke inter-rater reliabiliteten til den Norske oversettelsen av WMFT på hemiparetiske slagpasienter i tidlig fase etter hjerneslag. Design: Metodestudie som undersøker inter-rater reliabilitet. Metode: 41 hemiparetiske slagpasienter (31 menn, 10 kvinner) med gjennomsnittsalder på 62.63 (11.56) år med gjennomsnittlig 17.1 (7.1) dager etter slaget deltok i denne reliabilitetstudien som er del av NORCIMT studien. Pasienter ble undersøkt ved baseline og filmet. Videoer ble analysert av to ratere. For utførelsestid ble two- way mixed (3.1) intraklasse korrelasjonskoeffisienter (ICC`s) kalkulert for å undersøke inter rater reliabilitet, mens Standard Error of Measurement (SEM) ble kalkulert for å undersøke målefeil. Utførelsestid ble også log10-transformert og analysert. For FAS ble two- way mixed ICC`s og vektet kappa kalkulert for å undersøke inter-rater reliabilitet. Analyser ble utført på 3 forskjellige modeller, både for den totale gruppen (n=41) og to subgrupper (n=29 og n=12). Resultater: Total score for utførelsestid hadde høy enighet (ICCagreement>.90) for alle tre modeller, mens ett minimum av 12 av 15 øvelser hadde adekvat enighet (ICCagreement>.75) for alle tre modeller. Total score for Functional Ability Scale hadde adekvat enighet (ICCagreement = 0.76, vektet kappa = 0.75). Minst 6 av 15 FAS øvelser hadde adekvat enighet (ICCagreement>.75), mens vektet kappa viste at 10 av 15 øvelser hadde adekvate verdier (>0.61). Begrensninger: Utvalget hadde en lavere prosent kvinner (24.4%). Pasienter med kognitive utfall ble ikke inkludert. I tillegg hadde pasienter moderat til høy grad av funksjon, noe som begrenser generaliserbarheten. Konklusjon: Inter-rater reliabilitet for WMFT total score var meget god for utførelsestid og adekvat for FAS. For de individuelle øvelsene var reliabilitet adekvat for nesten alle øvelser på utførelsestid. For FAS individuelle øvelser var reliabilitet adekvat for under 50 % av øvelsene når ICCagreement ble brukt, mens cirka 2/3 av øvelsene hadde adekvat verdi når vektet kappa ble brukt. Både utførelsestid og FAS viste meget høy intern konsistens.